Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
I et innlegg i Ringerikes Blad mandag 28. oktober, tar Carl Muller Frøland, idéhistoriker og Dr stipendiat på MF, opp ytringsfrihetens problematikk knyttet til en foregående rettssak i Oslo tingrett. Sian sine to representanter Lars Thorsen og Fanny Bråten står tiltalt for «hatefulle ytringer» og risikerer å bli dømt til fengselsstraff. Ytringene gjelder sterkt polemisk nedvurderende påstander om islam og muslimer på et tilsynelatende generelt grunnlag.
Ifølge Frøland skal islam ha blitt betegnet av de to som en tilbakestående religion/kultur og i tillegg skal muslimene ha blitt omtalt som «morderzombier» og «notoriske seksualpredatorer». Frøland er bekymret for en fellende dom mot de to, ikke fordi han sympatiserer med deres syn, men fordi saken står om noe mer, nemlig et forsvar for frie ytringer i det politiske rom. Dette støtter jeg Frøland på.
SIAN-profil fra Jevnaker nekter straffskyld
Om de ovennevnte utsagn om islam og muslimer vil de fleste enten være dypt uenige eller mene at det som sies blir en grov generalisering. Spørsmålet er om denne typen radikale og polemisk spissede utsagn skal kunne være innenfor rammen av det offentlig ordskiftet. Sosiologen Sigurd Skirbekk har argumentert for at det politiske ordskiftet må/bør være særs romslig. Meninger må brytes i det offentlige rom i form av debatter, humor og satire. Grensen går der anklagene rettes direkte mot konkrete personer og der vold eller trussel om vold foreligger.
Dersom de to blir dømt, vil rommet for politiske utsagn umiddelbart snevres inn. Kan det tenkes, i neste omgang, at selv det å mene at islam og islamdominerte kulturer har en belastende voldsproblematikk, eller for så vidt at islam og islamdominerte kulturer har et kvinnesyn som mer disponerer for overgrep mot kvinner, bli straffeforfulgt i norske rettssaler? i så fall nærmer vi oss et samfunn kun for «de politisk korrekte» som vi burde styre unna.
LES OGSÅ: Sian-leder fra Jevnaker må vente lenger enn ventet på dommen
Ser vi på vår egen historie bakover i tid så har reglene for hva man kan si om sine meningsmotstandere i ordskiftet generelt og innen politikken spesielt, endret seg drastisk mot et mer romslig og tolerant meningsmangfold. Den kulturradikale venstresiden har vært pådrivere for dette og har ledet «korstoget» mot den tradisjonsbaserte samfunnsmodellen med grov kritikk av både samfunn og kristendom. Folk må besinne seg! Her gjelder det ikke god eller dårlig folkeskikk, men prinsipper for det offentlige ordskiftet.
LES OGSÅ: