Minneord over Oddmund Bråthen

Den 30 desember 2018 døde pappa. Han ble 52år. Det føles ikke rett å si noe sånt som at han tapte kampen mot ALS, for han tapte ikke, han viste at han ikke gav seg. Han lot ikke denne sykdommen få ta i fra han viljen, humoren og evnen til å glede seg over enkle ting. Det beste pappa visste var å jobbe. Han elsket å reise på jobb om morran og gledet seg allerede til neste gang når han var på vei hjem. Dette har gjenspeilet seg i det meste i livet hans. Han var ikke en type som sov lenge om morran og han så omtrent aldri på TV. Ikke før de seinere åra kunne han sette seg ned å se ett TV program og da ble selvsagt Lothepus favoritten, han kunne nok kjenne seg igjen. Pappa kjørte langtransport nesten hele barndommen min. Det var mye Oslo-Stavanger , Oslo-Bergen, nordover, men også sørover til Danmark, Tyskland, Holland, Spania og Frankrike. Bilen måtte alltid være en Volvo. Jeg var med på kjøring lenge før jeg var stor nok til å komme meg opp og ned av bilen selv. Jeg husker fortsatt følelsen når jeg hopper ut av døra og pappa står på bakken og tar meg i mot. Det kunne til tider bli lange turer for ei lita jente, men da underholdt pappa med fantasifigurer som han diktet opp underveis og han kunne alltid synge P4s mest spillte på så mange forskjellige måter at jeg fikk latterkrampe. Da jeg var 4-5 år gammel forpaktet han en gård med melkekyr. Jeg ser han ennå for meg når han forklarer meg hvordan jeg får kalvene til å drikke melk av både flaske og bøtte , når han kommer gående og kuene følger etter på rekke og når vi samarbeider (eller jeg trodde jeg bidro og han lot meg tro det) om å legge kjetting på traktoren. Pappa var praktisk anlagt og som barn trodde vi at han han kunne ordne hva som helst. Jeg kan huske da det døde en kalv og lillesøsteren min lurte på hvorfor ikke pappa bare kunne reparere den. Pappa ga meg mange fine barndomsminner og det er veldig sårt at ikke mine tre små jenter skal få bli kjent med bestefaren sin og oppleve slike ting som jeg og søsteren min fikk oppleve med han. De siste årene delte han med Marianne. At han hadde henne til hjelp og støtte i denne tiden har betydd alt. Hans største ønske var å få leve som normalt i sitt eget hjem sammen med henne, det hadde ikke latt seg gjøre om ikke hun hadde stått på for han. Så takk Marianne, for at pappa’n min fikk ha det så godt den tiden dere fikk sammen. Det blir rart å ikke ha deg en telefon unna når det trengs pappa, men vi skal ikke glemme deg og dine morsomme kommentarer. Jeg skulle ha gitt deg så mange flere klemmer Ida

    DEL
{{score.total_count}}
Minneord over Oddmund Bråthen
Minneord over Oddmund Bråthen
Minneord over Helle Lie
Minneord over Helle Lie
Minneord over Gretha Marie Sitter
Minneord over Gretha Marie Sitter
Minneord over Kari Fjalestad
Minneord over Kari Fjalestad
Minneord over Reidar Hæhre
Minneord over Reidar Hæhre
Minneord over Else Marie Lindahl
Minneord over Else Marie Lindahl
Minneord over Edgar Scarborough
Minneord over Edgar Scarborough
Minneord over Leif M. Velsand
Minneord over Leif M. Velsand
Minneord over Bente Marie Smedstad
Minneord over Bente Marie Smedstad
Minneord over Frøydis Elisabeth Sømod
Minneord over Frøydis Elisabeth Sømod
Minneord over Tore Østbye
Minneord over Tore Østbye
Minneord over Helga Fekjær Johansen
Minneord over Helga Fekjær Johansen