I følge den kirkelige kalender feires bots – bønnedag eller bots og bededag som vi eldre kaller dagen, den siste søndag i oktober. Denne dagen er nok ukjent for de fleste i selv om den med sitt grunnsyn preger mange av oss.

Bots - og bønnedag går tilbake til 400- tallet. Men allerede i Det gamle testamentet leser vi om botsdager knyttet til krisetider.

Da pesten herjet

Og i middelalderen lyste paven til bots - og bededag når pesten herjet. Vi kjenner til at pave Gregor den store på slutten av 500-tallet lyste ut bots - og bededag da pesten herjet som verst.

I Danmark - Norge ble fredagene i 1631 innrettet som bots - og bededager med en spesiell liturgi. Ellers har vi eksempler på at dagen ble avholdt i forbindelse med ulykker og annen nød. Men nå er altså dagen siste søndag i oktober!

Hva er så dagens særpreg? Og er det mulig at vi i et pluralistisk og flerkulturelt samfunn kan ha en slik dag? Bot har med synd med å gjøre. Med rette kan vi spørre om hvilke synder det skal gjøres bot for? For mange er det unaturlig å be om tilgivelse for at vi ikke tar Gud alvor. Men noen finner det fremdeles relevant.

Kanskje tiden er moden for å gi bots - og bededag et nytt innhold? Vi lever i et flerkulturelt samfunn, også i Vesterålen.

Religion en viktig faktor

Sekularisering, modernitet og økt pluralisme har likevel ikke ført til at religiones tid er forbi. Vi skal være både blinde og døve for ikke å få med oss at religion igjen har blitt en viktig faktor. Men redselen for religiøs fundamentalisme er til å ta og føle på.

Kirkens preses, biskop Olav Fykse Tveit tok i sin preken ved festgudstjenesten i Nidarosdomen 11.oktober i forbindelse med årets kirkemøte (kirkens storting) opp forsoningens betydning. Gudstjenesten ble sendt på Tv så noen fikk kanskje oppleve den? Bots – og bedag kan være en dag for forsoning.

Forsoning står sentralt både i islam, jødedom og kristendom. Kanskje kunne det på sikt utarbeides en liturgi for forsoning som kunne benyttes på bots-og bønnedag? For vi trenger noe som samler oss.

Det norske samfunn som internasjonale fellesskap bygger på gjensidig respekt, menneskerettigheter og menneskeverd.

Forsone oss med oss selv

Og for de fleste av oss er noe fremdeles hellig. Gjennom forsoningsgudstjenester kunne vi forsone oss med oss selv og legge fra oss hat og bitterhet.

Da kan vi møte hverandre med et åpent sinn. Og vi som lever i samme land ville få en anledning til å snakke med hverandre istedenfor å snakke om hverandre. For der mennesker møtes til forsoning, kan det virkelig skje noe positivt!.