Uri vil høyne bevisstheten rundt vårt kjønnsskjeve språk, et tema hun tar på alvor, men serverte med humor og glimt i øye under 8. mars-markeringen på Ringerike Bibliotek fredag. Uri serverte aha-opplevelse etter aha-opplevelse til et engasjert publikum.


«Er kvinner mer indirekte i sitt språk? Finnes det egne kvinneord og manneord? Og hva skjer med språket når kvinner og menn blir omtalt?», spør Helene Uri i «Hvem sa hva?»

#metoo i skolegården

4. mars skrev tre 14-åringer om sin skolehverdag i lys av #metoo (Aftenpostens, Si;D). Jentene påpekte en ukultur i språkbruk, som de mener ikke tas på alvor. De opplever å bli kalt ’hore’, ’billig’ og ’pulbar’ i skolegården.

Videre opplever de at vi voksne forsvarer guttene ved å bagatellisere det. Det er jo bare ord? 14-åringene legger fram et viktig poeng om en manglende likestilling i språket vårt. Denne kjønnsskjevheten i språket er tema for Helene Uris brageprisvinnende sakprosabok «Hvem sa hva? Kvinner, menn og språk».

Språk er også holdninger

Foran fullsatt sal på Ringerike Bibliotek, stilte Uri spørsmålstegn ved hvordan kvinner og menn framstilles, og hvordan språket vårt bærer med seg forhistoriske holdninger. Uri påpekte hvordan kvinner ofte spesifiseres med kjønn, for eksempel ’kvinnelig lege’, mot ’lege’, og at denne distinksjonen er forbeholdt kvinner.

En annen språklig tendens Uri la fram, er at kvinnelige betegnelser ofte er negative, mens mannlige er positive. Vi kan si at en kvinne ’manner seg opp’, eller har ’baller’. – Dette er ment som komplimenter, mens en nødig vil kalle det et kompliment å si at en mann ’kaster som ei jente’, påpeker Uri. Det er her Uri mener språket viderefører gamle holdninger.

 – Holdninger preger språket vårt, men det er også omvendt. Valg av ord er ikke bare filologisk finspikkeri, det betyr noe.

 

Ansvarlig for markeringen var Soroptimistklubben i samarbeid med Ringerike Bibliotek og nettverket NovaPro. – Denne dagen er en feiring, påpekte Soroptimist Ann Skarsdammen.

– Men vi må ikke ta den store seieren på forskudd.

Skarsdammen delte grusomme, og dessverre lite overraskende eksempler på kvinneundertrykkelse verden rundt.

– Man kan ikke gjøre alt, men alle kan gjøre litt, oppfordret Soroptimist Skarsdammen.

Kvinner må ta mer plass

I tillegg til å se på språket, ser Uri også på representasjon. Språkviteren er nemlig ikke bare en språkentusiast, hun er også en ivrig teller: Hun teller kvinner og menn i litteratur, i mediene, på TV skjermen, og ser på den hårreisende ubalansen. Her påpekte språkviteren også et forbedringspotensial i kvinners deltakelse.

– At kvinner ikke er representert er et problem for samfunnsdebatten, og for demokratiet. Uris budskap er klart: Vi må skjerpe oss, og vi si ja når vi blir spurt om å uttale oss, vær den kvinnen!