Gå til sidens hovedinnhold

Vet Hole kommune hva de sier nei til? | Live Marie Mugaas

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Viser til innlegg i Ringerikes blad om eventuell nedleggelse av fireårig skoletilbud på helsefag ved Hønefoss videregående skole.

LES OGSÅ: Vil redde truet skoletilbud: – Svært ulogisk og kortsiktig kutt

Hole kommune velger å si nei til følgende:

Fireårig utdanningsløp for elever på helsefag gir fagprøve i helsefag med autorisasjon som helsefagarbeider.

Utdanningsløpet fører samtidig frem til generell studiekompetanse slik at eleven kan søke høyskoler innenfor flere helsefaglige utdannelser.

Unikt tilbud

Det unike med dette utdanningstilbud er at skole og praksis har like stort ansvar og påvirkningsmulighet i utdanningen.

Skolen underviser i teori og praksis, og kommunen har ansvar for lærlingetiden i praksis med lærlingekoordinator og med egne veiledere i praksis.

Elevene er to dager i praksis fra første skoledag. Formelt er de en dag i uken lærling i bedrift, og en dag er de elever utplassert bedrift i faget Yrkesfaglig fordypning.

Les også

Vi skal slåss for helsefaglinjen | SV

Dette er skolens ansvar, og det er lærerne som følger opp elevene i praksis. Er det dette som byr på utfordringer eller som kommunen referer til som en presset driftsituasjon?

Er det avdelingsledere som har utfordringer, eller er det veiledere eller lærlingekoordinatoren?

Utviklingsplan for hver enkelt

Kommunen legger opp en utviklingsplan for hver enkelt elev i samsvar med kompetanseplattform for fagene og litt etter hver enkelt elevs modenhet. Er det en for stor utfordring å ha så kompetente, faglige sterke elever i praksis i Hole?

Har ikke kommunene nok kompetanse til å møte disse elevene?

Er det dette som er en presset driftsituasjon? Krever skolen og elevene for mye? Elevene er ett skoleår i praksis på samme sted, og jobber deretter som ferievikar på denne arbeidsplassen.

Les også

Truet av nedleggelse: Emilie (16) og Siril (17) kan bli de siste som får tilbudet

Det samme gjelder for jul og påskeferie, da de arbeider som lærlinger uten lønn 1. og 2. året. Elevene utløser ikke utbetaling av lærlingelønn før tredje året.

Søkere med best gjennomsnittskarakter blir innkalt til intervjuer med kontaktlærere og lærlingekoordinator fra kommunen hvor det stilles spørsmål om motivasjon, hva de ønsker med utdannelsen - hvilken kommune de ønsker lærling kontrakt med.

Dette er et samarbeid mellom skole og arbeidsliv for å sikre rekruttering til egen kommune.

Foresatte inviteres med

Det er en tidkrevende intervjurunde hvor elevens foresatte er invitert med på grunn av lærlingenes unge alder.

Utdanningsløpet er meget godt forankret i praksis - i motsetning til allmennfaglig utdanning - hvor eleven ikke har noe erfaring fra praksis.

Det er kommet kritikk fra praksis om at nyutdannede sykepleiere har for lite praksiserfaring, men mye teori fra høyskolene.

Nyutdannede sykepleiere krever mye opplæring fra praksis. Ett eksempel; en elev fra fireårsløpet som nå er førsteårs sykepleiestudent ble ansatt i en kommune som helsefagarbeider i 30 prosent stilling, og ble foretrukket fremfor sykepleiestudenter som går andre og tredje året på høyskolen. Dette var fordi hun hadde fagprøve og autorisasjon som helsefagarbeider fra fireårsløpet.

Hole kommune sier nei til samhandlingsmøter med skolen- dette har vært et populært kompetanseutviklings arbeide for begge parter.

Helhetlig utdanningsløp

Dette er et tilbud som skolen gjennomfører en til to ganger per år for å skape et helhetlig utdanningsløp i helsefag, og sikre relevant faglig innhold i både skole og bedrift.

Dette er et tilbud til praksis, veiledere og mellomledere, og kursdagen er finansiert av Buskerud Fylkeskommune.

Nei til veilederkurs og kurstilbud som sensor til helsefagarbeidere i kommunene. Det fireårige utdanningsløpet gjorde det klart, både for skolen og kommunene, at sensor ved fagprøven skal være helsefagarbeidere fra praksis - ikke sykepleiere eller lærere fra andre skoler.

Nei til ferievikarer som kjenner beboere og faget. Elever i fireårig løp må ha et visst antall timer i praksis for å kunne gå opp til fagprøve etter fire år- det er også krav til antall timer med teori i allmennfag og sykepleiefag.

Det ble gjort et grundig arbeid fra Hønefoss videregående skole og kommunene før tilbudet ble godkjent. Elevene må arbeide noen dager i jul, vinter og påskeferie og tre uker av sin sommerferie med lønn som lærlinger. Dette gjør at kommunene har gode ferievikarer.

Sier nei til egen ungdom

Hole kommune sier nei til rekruttering av egen ungdom - det bør ungdommen merke seg for hvor en søker arbeide i fremtiden.

Hole sier nei til hospitering av ansatte fra praksis i skolen og omvendt - lærere og leder fra skolen har hospitert i praksis for å bli bedre kjent med hva er våre felles mål for utdanningen av våre fremtidige helsearbeidere.

Lærere i fireårsløpet har presentert gode hospiteringsresultater med størst antall hospiteringer i fylket fra praksis inn i skolen på fylkeskonferansen Innovasjon og samhandling. Dette tilbudet stykkfinansieres av fylkeskommunen.

Hole sier nei til å ha lærlinger med høy kompetanse - alle som har lærlinger vet at det å ha en lærling er kompetansekrevende.

De spør, de skal undervises, og det kan være krevende med spørsmål til enhver tid. Men de gjør veileder faglig god og bidrar til at de som sier ja til å være veileder i praksis - de får mye kompetanse igjen.

Forunderlig at Hole kommune har råd til å si nei - har ikke den siste tids pandemi vist alle hvor nødvendig det er å rekruttere til helsefagutdanningene?

Få igjen å klappe for

Det nytter lite med klapping fra gaten, når det er få igjen å klappe for. Hver fjerde nordmann er over 60 år og antallet eldre er stigende. Behovet for helsepersonell er stort, og det må arbeides for rekruttering av ungdom hele tiden!

Samtidig leses søkerliste på nyopprettet lederstilling Hole kommune? Presset driftsituasjon? En lederlønn er kanskje tilsvarende to lærlingelønninger? Vi får håpe en ny lederstilling kommer innbyggerne i Hole tilgode.

Forundres også over samarbeidsånden - alle som arbeider med lærlinger, vet at søknadsfristen til videregående skole er 1. mars.

Forundres over at Hole kommune lar Hønefoss vgs med lærere og elever bruke tid og ressurser på å rekruttere søkere - åtte søkere fra Hole- får håpe disse har et godt andre linjevalg.

Gode samarbeidspartnere ber om et møte for å diskutere en så alvorlig avgjørelse som har slike konsekvenser for flere kommuner og deres søkere.

Profesjonelle ledere tar avgjørelser i god tid og forbereder sine samarbeidspartnere i henhold til undertegnede avtaler.

Forundres også over politikerne i Hole, som ikke synes å ha noen mening om antall lærlinger og om videre samarbeide med Hønefoss vgs, Ringerike, Flå, Krødsherad og Jevnaker kommuner, samt Vestre Viken ved Ringerike sykehus.

Kanskje Hole kommunestyre kunne invitere elever og lærere i pågående fireårsløp dersom de savner kunnskap og informasjon om hvor viktig dette utdanningsløpet er.

Koster penger

Rekruttering koster penger, arbeidskraft og gode ledere som kan samarbeide med utdanningsinstitusjoner - forunderlig at Hole ikke vil satse på både 2+2 utdanningsløp og fireårig løp.

Det er kanskje enklere og billigere med ufaglærte ansatte? Vi får håpe at Holes innbyggere er fornøyde med det…

Hvem er jeg som mener så mye om denne saken? Jeg er pensjonert avdelingsleder ved Helse- og oppvekst linjen ved Hønefoss videregående skole.

Jeg var en av de som la ned ett års arbeide sammen med representanter fra Hole og Ringerike kommune for å etablere et tilbud om fireårsløp.

Dette for å imøtekomme ønsket fra kommunene om mer motiverte og faglig kompetente helsefagelever, og en utdanning hvor praksisplassene ble anerkjent som kunnskapsbedrifter.

Bedriftenes ønske var å sidestille teori og praksis. Er ikke dette behovet tilstede lenger?

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 06:00.