Derfor er det helt naturlig å rykke noen skritt tilbake i møte med tro og kristenliv dersom du opplever deg litt kirkeuvant. Denne helgen dreier bibelteksten seg om en flokk tilhengere av en særegen og noe røff skikkelse, svært radikal imot både politiske og religiøse ledere. Han talte mot hykleri og utvortes religiøsitet, umoral og svik. Derfor provoserte han konge og dronning slik at han til slutt måtte bøte med livet. Mannen går under navnet døperen Johannes. Vi skulle tro at heiagjengen hans kunne takle nye utfordringer. Men da Jesu lille disippelflokk også begynte å døpe søkende og angrede syndere, syntes de det gikk over streken og klagde til døperen: Alle går til Jesus nå!

Men de fikk ikke medhold. Tvert imot sa døperen: «Han skal vokse, jeg skal avta», og sa han var glad over at folk flokket seg om Jesus. Han kalte ham Guds Sønn. «Faderen elsker Sønnen og har gitt alt i hans hånd. Den som tror på Sønnen, har evig liv», uttrykte Johannes med fynd og klem.

Her er vi ved kjernepunktet! Verdiene av religiøsitet, skikkelighet, spiritualitet og alle andre gode holdninger og praksis ramler sammen dersom vi ikke overgir oss i Jesu hender, DET er tro! Bare der finnes den evige kjærlighet, fred og glede! Å legge livet sitt i noens hender er jo rimelig radikalt – overgi seg altså! Er det komplisert?

En annen av tekstene denne søndagen handler om en embetsmann fra Etiopia som kjente uro og lengsel etter den UKJENTE Gud. Så fikk han hjelp til å forstå, og kunne erkjenne og bekjenne: «Jeg tror at Jesus Kristus er Guds Sønn.» Det ble en livsforvandlende erfaring!

Teoretisk kunnskap gir ikke uten videre innsikt. Jesus kan fremdeles være den UKJENTE. Du trenger en personlig erfaring. Ikke trekk deg tilbake fra det ukjente, men søk hjelp og veiledning.

God helg!