Gå til sidens hovedinnhold

Ungdomskontaktene gjør et fantastisk arbeid | Nina Fingarsen

Artikkelen er over 1 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Hvor er engasjementet for våre kommende voksne? Er det avgjørende for dem om Hønefoss skole rehabiliteres eller rives? Neppe.

I lokalavisen de siste ukene har det vært gjentatte artikler om rusproblematikk i kommunen. Politiet er bekymret. I fjor sommer var det samme saker, men da ble det og skrevet om rusproblematikk hos barn og unge ned i 12–13 års alderen.

LES OGSÅ: Helsepolitikken er viktigst | Ole J. Andersen (Frp)

Våren 2019 ble ungdomsplassen åpnet, et fristed for ungdommene hvor de til enhver tid møter sunne, voksne rollemodeller i kommunens fantastiske ungdomskontakter.

En møteplass

De lager mat, de har samtaler og de er en trygg arena for våre barn og unge. Aldersspennet er fra 13 til 23 år, og plassen brukes ukentlig.

De som ikke passer inn på møteplassen, loses over til Villaen, som også gjør en knallbra jobb med en utsatt gruppe.

Ungdomskontaktene driver oppsøkende arbeid, de er der ungdommene er – vinter som vår. De reiser til Tusenfryd, Norefjell, TV innspillinger, de har Aktiv gruppe med en del, de ser og de hører.

De SYNES ute i byen – noe som er det viktigste av alt. De gjør et fantastisk stykke FOREBYGGENDE arbeid for kommunens framtidige voksne.

Jeg er mamma til både barn og tenåringer i denne kommunen. Det er ikke fritt for at alt skriveri om Hønefoss skole provoserer, og jeg tenker at mange skal være glade det er DET som er hjertesaken de bekymrer seg over og engasjerer seg i.

Lett tilgang til rusmidler

Det at rusmidler i denne kommunen er så lett å få tak i skremmer meg, i fjor hadde Søndre Buskerud god dekning med politi, og uten å vite sikkert hvor stor stilling de hadde da så hadde de flere ansatte som arbeidet forebyggende.

Nå er det vel slik at stillingen er redusert til 40 prosent i turnus, om jeg har forstått det rett.

Dette gjør det hele veldig sårbart, og mindre kontakt ut mot et miljø som trenger nettopp forebyggende arbeide. Både fra kommunens side, og fra politiet.

Hvordan kan man gjøre en endring, for å unngå at alle de unge som sliter allerede ikke vil koste kommunen like mye om noen år?

Politikerne må innse at det å arbeide forebyggende uten tvil er en lavere utgift enn kostnaden ved at innbyggerne faller utenfor skole, arbeidsliv og samfunnet for øvrig.

Jeg vil tro de vet – men er det et fokus?

Scorer dårligst

Ringerike scorer dårligere enn gjennomsnittet i Norge på folkehelse og helsefremmende arbeide. «verstingene» er KOLS, psykiske lidelser og livsstilsrelaterte sykdommer. I folkehelsemelding 2012–2013 står det følgende om tema:

«I stortingsmeldingen om rusmiddelpolitikken er forebygging og tidlig innsats ett av fem innsatsområder. Det er behov for å utvikle og styrke innsatsen på rusfeltet, både i det forebyggende arbeidet og i tjenestene i tråd med intensjonene i samhandlingsreformen. Hovedansvaret for oppfølging av den enkelte ligger i kommunen.

LES OGSÅ: Flertall for rusreform på Stortinget


I tråd med samhandlingsreformen skal personer med rusproblemer sikres helhetlige helse- og omsorgstjenester av god kvalitet.

Kommunene er gitt et økt insentiv til å styrke det forebyggende arbeidet og til å utvikle helhetlige og fleksible tjenester i samarbeid med spesialisthelsetjenesten.

Må være rustet

De ordinære helse- og omsorgstjenestene i kommunen må være rustet til å ivareta pasienter med rusproblemer på lik linje med pasienter med fysiske eller psykiske plager.

LES OGSÅ: Overdosedødsfall skaper bekymring – advarer unge om hardere stoffer

Det lokale rusarbeidet retter seg mot hele befolkningen, mot risikoutsatte grupper og mot dem som allerede har et rusproblem og deres omgivelser. Arbeidet omfatter alle typer rusproblemer.

Tjenestetilbudet kan omfatte råd og veiledning, hjelp til å få en ordnet økonomi, boligtjenester, hjemmetjenester, helsetjenester, personlig assistanse, arbeidsrettede tiltak og fritidstiltak.

Les også

Hvordan våger dere? | Linda Nordgård

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten har høy oppslutning i befolkningen og et stort potensial for å forebygge rusproblemer gjennom å identifisere risikofaktorer tidlig. Også kommunale psykologer bidrar i rusarbeidet i kommunen gjennom utredning og behandling av personer med rusproblemer.»

En pådriver

I kommunens eget budsjett og plan for 2020–2023 står dette: «Ringerike kommune vil være en pådriver for å organisere tjenestene innen psykisk helse og rus med mål om tilgjengelighet og tilpasset hjelp.

Rådmannen vil jobbe for at det i løpet av 2020 etableres et lavterskeltilbud for personer med psykiske og/eller rusutfordringer – Rask Psykisk Helsehjelp (RPH).

Tilbudet etableres etter en utprøvd modell med gode resultater, med én dør inn, og hvor innbyggere får hjelp innen 14 dager. I tillegg anbefaler rådmannen at Helse og omsorg etablerer et ambulant team innenfor samme mottakergruppe.

Tilbudene etableres for å styrke tilbudet innenfor tidlig innsats og forebyggende arbeid. Målet er å redusere behovet for mer omfattende tjenester på et senere tidspunkt, samt bidra til økt mestringsevne for den enkelte. Tiltaket og endringen gjennomføres innenfor eksisterende økonomisk ramme ved å endre praksis.!»

Høres flott ut

Det høres så flott ut på papiret – også spør jeg meg; Hva gjør politikerne i Ringerike med dette? Jeg har ikke lest noe av betydning i avisen som sier noe om et engasjement fra våre folkevalgte når det kommer til disse temaene.

Det trengs mer midler til kommunens psykiske helse og rusteam, de har ikke mange nok hender og hoder til å gjøre denne jobben alene, til å jobbe forebyggende i så stor grad som de burde. Det skjer mye i denne tjenesten nå, men allikevel burde de hatt mer økonomisk spillerom.

Forebyggende tjenester generelt trenger MER midler for å kunne gjøre den omfattende jobben som trengs.

Ungdomskontaktene, som ser våre unge ute i parker, på brygger, som er i dialog med bekymrede foreldre, og som skaper en bro inn i ett samarbeide med både politiet, barnevern, og ruskonsulenter der det er behov.

Tar dumme valg

Hva med alt som ikke skjer mandag til fredag mellom kl. 8 og 16? For tro meg, det er ikke bare innenfor disse tidspunktene våre unge innbyggere tar dumme valg, både de og pårørende kan trenge behov for bistand fra noen med kunnskap og erfaring.

Hva med å bidra mer inn for å få de utsatte vekk fra miljøene, inngå avtaler med treningssentre slik at ungdomskontakter kan veilede ungdommene til dette framfor å trekke til parken, kommunale praksisplasser slik at de uten skoleplass kan ha noe å gå til på hverdagene, oppleve mestring og få en positiv erfaring i livet.

Noe som får de til å tenke seg om to ganger ekstra før de tar ett dårlig valg.

Jeg savner engasjement rundt våre kommende voksne fra et ikke-dømmende perspektiv!

Det er mye bra, men alt kunne vært så mye bedre.

Enig eller uenig? Si det her!

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 06:00.