Gå til sidens hovedinnhold

Trenger vi norsk mat? | Mari Foss Frøhaug (Sp)

– Norge er et land med krevende klima og utfordrende terreng med begrensede muligheter for å dyrke billig mat i konkurranse med utlandet.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Bare tre prosent av arealet er dyrka jord. To tredjedeler av den dyrka jorda er best egna til grasproduksjon.

Kua, sauen og geita har et fordøyelsessystem som gjør at de kan fordøye gras og lage kjøtt og melk.

LES OGSÅ: Erlend (28) mener han har løsningen på gift-problemene: – Vi har jobbet i årevis

Grasspisende dyr

Grasspisende dyr er derfor viktig for Norges selvforsyning som bare er på ca. 30 prosent når en tar med importert kraftfor til dyra.

Kan vi basere oss på like stor import av mat i fremtiden? Hva med klimaendringer, tørke, flom, krig, befolkningsvekst og pandemier?

Basert på våre naturressurser er Norge mye bedre egnet til å produsere kjøtt og melk, enn til å produsere planter som kan spises direkte av mennesker. Et mer plantebasert kosthold kan gjøre oss mer avhengige av import.

Det er viktig å utnytte grasressursene i landet vårt. I tillegg til innmarka det dyrkes gras på, har vi skog og fjellbeite. Beiting i utmarka gir også et flott landskap som turfolk kan nyte godt av. Under halvparten av dette beitet utnyttes i dag.

For å utnytte utmarka er vi avhengig av en fornuftig rovdyrforvaltning.

Produksjon av hvete

Store deler av kornarealene egner seg ikke til produksjon av hvete på grunn av for kort vekstsesong. Her dyrkes det bygg og havre som i liten grad spises av oss mennesker. Vi er igjen avhengige av husdyra til å foredle avlingene.

Les også

Eiliv vokste opp på gård med griser – sjokkert over ferske avsløringer: – Helt forferdelig

For å produsere billigere mat må husdyra våre stadig vokse fortere, melke mer og grisen må få flere unger. Dette krever økt proteinmengde i kraftforet. Mye av dette proteinet importeres, eks. soyabønner fra Sør-Amerika.

Økningen i inntekt til bøndene har de siste årene stort sett kommet i form av effektivisering. Mang gårdsbruk legges ned hvert år. Det meste av denne jorda leies av naboer.

Jorda blir liggende brakk

I områder som bare egner seg til grasdyrking, skjer det ofte at jorda blir liggende brakk og gror igjen. Ingen finner det lønnsomt å høste graset.

Dette går utover både bosetning, kulturlandskapet og selvforsyningen.

  • Bøndene må ha levelige vilkår. Gjennomsnittsalderen på den norske bonden er 54år. Vi må sørge for rekrutering. Lønna til bonden må opp. Det må også gis en fornuftig avkastning på innsatt kapital.
  • Tollvern er viktig, slik at ikke billig utenlandsk mat utkonkurrerer norske produkter.
  • Nedlegging av gårdsbruk og økt effektivisering som går utover dyr, jord og miljø må bremses.
  • Det må stimuleres til økt beiting og foring med gras.
  • Dyrking av proteinrike vekster som erter, åkerbønner og oljevekster må økes for at vi skal være mer selvforsynt med protein.
  • Vi må ha et allsidig kosthold med blant annet kjøtt og melkeprodukter.
  • Velge Norsk når det er mulig.
  • Bygg og havre i kostholdet er bra og kan økes.
  • Beredskapslager med korn bør gjenopprettes.
  • Matjorda må vernes om.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 06:00.