Jeg kan ikke skrive

uten at jeg dømmes av deg

Du er uenig

Du syns jeg burde skamme meg

Du kaller meg idiot, tulling, tjukk i hue, med mye mer

Men jeg kan ikke skrive det jeg skriver

For da måtte jeg skrive noe annet enn det jeg skrev

Jeg kan ikke vite hva jeg må skrive

For ikke å hånes av deg

For ikke å dømmes av deg,

Du mitt kjære lille nett troll

Men når du feller din dom

Over hvor dum jeg er

Hvor korttenkt jeg er

Hvor kørka jeg er

Og du uttrykker det høyt

Og med full tyngde i kommentarfeltet

Godt gjemt bak din egen skjerm

I din mørke lille hule

Så vær klar over at det er du som dømmer

Det er du som skammer

Det er du som hater

Og jeg tar ikke imot din dom

Din skam

Ditt hat

For jeg skrev det jeg mente måtte skrives,

Og når jeg ikke tar imot din dom

Din skam

Ditt hat

Så blir det hos deg

Så er det du som bærer det

Og ikke meg

Så mitt kjære lille nett troll

Jeg vet du gråter

At alt du ønsker

Er å få sitte på fanget

Få trøst, få omsorg, bli sett, bli hørt, bli tatt imot

Bare få litt kjærlighet

Men like vanskelig som det er

Å gi et kyss til en kaktus

Like vanskelig er det å gi et troll en klem

For trollet fremstår som stygg

Sur, skummel, slem, ond

Og da er det så vanskelig

Å være vennlig og kjærlig tilbake

Men mitt kjære lille nett troll

Kanskje du kunne prøve

Å bare skrive noe hyggelig i stedet?

Noen vennlige varme ord?

Noe som varmet verden?

Så kanskje du ville erfare

Varmen fra den klemmen du ikke fikk

Så kanskje du ville oppdage

Det lille varme hjertet

Som finnes der inne

Også i troll

Og så ville du få gleden

Av å være med i et fellesskap

Av mennesker

Og ikke stenge deg selv utenfor

Inne i den mørke, kalde

Lille hulen din

Med hatet ditt

Bak skjermen

Mitt kjære lille nett troll

Det står en verden

Og venter på dine vennlige ord.