Vår gode venn Viggo Horgen var en meget snill og hjelpsom kar. Han sa nesten aldri nei til å hjelpe noen, «det ordner seg nok» var ordtaket hans.

Jeg ble kjent med Viggo som nabo i «moen» på Sokna, han var alltid blid og slo gjerne av en prat. Sosial som han var, gjorde han aldri forskjell på folk. De som kom på besøk til ham, fikk alltid servert kaffe og kaker.

Han trivdes i skog og mark, iblant fjord og fjell, og gikk lange turer mang en gang. Store biler var hans lidenskap, han kjørte buss, lastebil, tømmerbil og melketransport. Som ansatt i kommunen kjørte han grusbil og ordnet på kommunale veier i distriktet.

I Strømsoddbygda hvor Else og jeg bor, stoppet han innom for en kaffetår og en prat. Han likte godt å fortelle om «gamle dager». Han var glad i dyr, spesielt hunder og hadde alltid med noen godbiter på lur.

Vi fikk vite at han var blitt syk, men det ville han nesten aldri prate om. Han dreide heller samtalene inn på morsomme opplevelser han hadde hatt.

Vi kommer til å savne deg veldig, kjære Viggo. Vi er også sikre på at vi har flere som vil si det samme.

Vi lyser fred over Viggos gode minne.

Else og Leif