Det var dessverre ikke helt uventet, ettersom han har slitt med sykdom i flere år.

Jeg har besøkt ham hver gang jeg har vært i landet, senest i oktober i 2019. Han var ikke sterk, men klar i hodet og kviknet alltid til når jeg kom. «Radarparet» kalte han oss, og vi mimret om ulike løp.

Vi møttes første gangen i et mosjonsløp 1976, og siden samarbeidet vi i mange år etter at jeg ble leder i Maraton-klubben. For øvrig med flere dyktige medarbeidere fra Ringerike.

Per nøyde seg ikke med «bare» 42 km/maraton. Han ville løpe i flere timer uten stopp. Et av hans mange store øyeblikk var «6-dagersløp» i Australia, der han et par dager var med i teten.

Hans drøm var å arrangere 24-timers baneløp i Norge, og i 1985 ble det realisert på Hønefoss Stadion med god deltakelse. Og Per var sine Bekhterevs-problemer til tross, en av de beste. Hvis noen spurte hvordan det var mulig med den sykdommen så svarte Per: Jeg er så heldig at de plagene finnes det gratis medisin mot. Nemlig å røre mest mulig på seg for ikke å stivne helt til.

Aldri et ord om at han hadde ondt noe sted, og aldri et ondt ord om noen.

I 1986 var han drivkraften bakom et nytt 24-timersløp, denne gangen med topp internasjonal deltakelse, som ble meget vellykket og ga oss nye venner i mange land.

Per ble senere leder for det norske landslaget i Ultraløp, og fikk for sin lange innsats en flott plakett fra det europeiske forbundet. Det var en velfortjent hyllest til en leder som alle ble glad i.

Hans etterfølger Olav vi være til stede ved bisettelsen, han fikk også et nært og godt forhold til Per og skryter hans væremåte.

Per var en sjelden hedersmann, men han ble dessverre ikke helt akseptert av alle på grunn av sitt politiske syn. Det gjorde både han og meg ondt når noen brukte «kommunist» som skjellsord. Jeg ble sint når jeg hørte det, og jeg ble svært glad i Per fordi han var den han var.

«Der det er hjerterom er det husrom,» sies det. Per ga meg nøkkel til sin leilighet da han flyttet til Hønefoss, slik at jeg kunne stikke innom for en rast på gjennomreise, eller ligge over også når han var bortreist. Og det skjedde ofte.

Han var kunnskapsrik på alle områder, og en fremragende lærer med pedagogiske kunnskaper utover det normale. Jeg hadde glede av å være med i noen av hans timer på Toso-skole på Jevnaker. Der viste både elever og foreldre at de hadde satt stor pris på hans arbeid da han sluttet.

En stillferdig, klok og god menneskevenn har forlatt oss.

Jeg er svært takknemlig for alle fine opplevelser sammen med Per. Det er dessverre altfor få som han.

Jeg sender en varm hilsen til guttene, Fred og Per Edvin.

Hvil fredfullt min gode kamerat.

Fredrik