Margit ble født på Opsata i Ål i Hallingdal. Hennes hug til videre utdanning etter landsgymnaset på Voss møtte motstand hos faren, som mente at ett års sekretærlinje ved handelsgym var nok for ei bondejente. Først etter at hun giftet seg med Oslo-gutten Bjørn Geirr Harsson begynte hun på videre utdanning.

I 1967 tok hun lærerskoleeksamen, samme år som hun fødte sin eldste sønn Harald (yngstemann Lars-Erik fulgte i 1970). Hun arbeidet som lærer i noen år, før hun begynte på videre studier. I 1982 ble hun cand.philol. Da hadde hun i et par år arbeidet på fritida med innsamling av stedsnavn for Seksjon for navnegransking ved Universitetet i Oslo.

Fra høsten 1983 ble hun tilsatt som vikar ved seksjonen, og fra 1989 ble hun fast ansatt som amanuensis. I sin 30 år lange karriere som navneforsker har hun satt solide spor etter seg, bl.a. med prosjektet «Personnavn i rud-namn frå Buskerud».

I 1976 bosatte familien seg på Røyse, fra 1993 i Sundvollen og de siste årene i Nedre Steinsåsen. I årene 1992–95 var Margit leder av Hole bygdebokkomite, og fikk overbevist lokalpolitikerne om at Hellig Olavs hjembygd måtte få sitt eget bygdebok-prosjekt. I 1995 var hun en av initiativtakerne til stiftelsen av Hole historielag (formann 1999-2001, æresmedlem 2007). Fra sist i 1990-åra engasjerte hun seg i innsamling av historiske bilder i Hole.

I alt har hun digitalisert og katalogisert rundt 4.300 bilder i et historisk bildearkiv, som i dag er tilgjengelig for allmennheten via både kommunens og historielagets nettsider.

Hun har skrevet en rekke artikler i Heftet Ringerike og andre publikasjoner, i tillegg til fagbøker og artikler i vitenskapelige tidsskrifter. Hun har også forfattet flere lokalhistoriske bøker fra Hole: «Skolehistorie for Hole til 1949» (1987), «Kongeveien over Krokskogen» (1997) «Stein – en storgård på Ringerike» (2000), «Halvdanshaugen» (2004) og «Holespill – fra Ringerikes saga- og eventyrverden» (2008) om de historiske spillene som Gudbrand Hvattum og flere sto bak.

Hun har også skrevet avhandlinger om 2000 stedsnavn i Hole (1982), og en lignende samling om stedsnavn i Norderhov. Fra 1997 og i 19 år framover skrev hun og sto bak utgivelsen av de årlige Hole-kalenderne, som historielaget gav ut. Hun var også sentral da Hole historielag i 1997 inngikk avtale med grunneiere på Retthellsetra om bevaring av et setertun på Krokskogen, noe som har ført til de årlige Retthella-dagene.

Margit Harsson har også vært drivende kraft i oppbyggingen av en Jørgen Moe-samling i Hole, til minne om eventyrsamleren, dikteren og den senere biskop som vokste opp på Mo i Steinsfjerdingen. Samlingen er i dag lokalisert på Kjellerberget sammen med Hole bygdearkiv, hvor bøker, manuskripter og dokumenter fra bygda er registrert og nå gjøres tilgjengelige for skoleelever, studenter og bygdefolk.

Bare et par uker før hun gikk bort, møtte hun til mandagsøkten på bygdearkivet, glødende opptatt av å få denne kulturskatten tilgjengelig for folk flest.

I 2011 fikk Margit en ærespris på 70.000 svenske kroner fra Jöran Sahlgrens prisfond. Prisen ble utdelt av Kungl. Gustav Adolfs Akademien för svensk folkkultur, som begrunnet tildelingen med hennes betydningsfulle forfatterskap innen norsk navnegransking. Ved 70-årsdagen i 2013 fikk hun et venneskrift med tittelen Målblomar til Margit.

Margit Harsson var et overskuddsmenneske, og et arbeidsjern av de sjeldne. Alltid smilende, varm og mild.

Takk for alt, Margit. Vi savner deg.

På vegne av Hole historielag

Randi Myhre Hoftun