Hun var en lederskikkelse, opptatt av prinsipper og sa nei til Ringeriksbanen, nei utbygging i Kleivlia, nei til 22. juli-minnesmerke på Utstranda og nei til deling av en storgård. Hun sa nei fordi hun var opptatt av innbyggernes interesser og de langsiktige konsekvensene.

Etter hennes altfor tidlig død er hun blant annet blitt omtalt som fargerik og ærlig. Anita var først og fremst en svært intelligent og kunnskapsrik kvinne og en interessant samtalepartner fordi hun så raskt evnet å se det store bildet.

Hun var observant, hadde ideer og løsninger. Dette gjorde henne til en dyktig og tillitvekkende politiker.

Klare prinsipper

Anita hadde sine klare prinsipper. Regler er ikke laget for å brytes. Fartsgrensene skulle holdes. Var det 50 måtte du kjøre i 50. Hvis ikke, fikk du meget klar beskjed.

Prinsippene var også viktig i hennes politiske arbeid, og ingen var vel mer skuffet enn Anita når hun erfarte at politikere først vedtok en regel og like etterpå gikk inn for det motsatte og sa ja til en dispensasjon. Hun var redd dette ville svekke tilliten til politikere og demokratiet.

Hun kjempet for jordvernet fordi hun så mørke skyer i horisonten, og ikke minst faren for matmangel. Derfor var hun villig til å forsvare matjorden med all den kraften hun hadde, og hun gledet seg over små og store seire i denne viktige kampen.

Folkets ombud

Anita sa selv at hun var folkets ombud, og hun var opptatt av ombudsrollen. En slik rolle kan fort bli litt besværlig, fordi det er vanskelig å innfri forventninger. Senterpartiet er et lite parti. Det nære samarbeidet mellom Høyre og Arbeiderpartiet i byggesaker, gjorde at hun og partiet ofte ble alene om å tale innbyggernes interesser.

Anita nektet å være med på allianser eller en liten hestehandel for å få mer gjennomslag. Da sa hun bestemt: «Ikke tale om. Vi skal ikke ha noe spill, men være ryddige og anstendige»

I sitt siste intervju i Ringerikes Blad tok hun blant annet til orde for å ivareta og styrke kulturarven vår slik at vi ikke kun blir en gjennomfartskommune. Dette er en oppfordring til oss alle, og som flere av oss vil følge opp.

Utstrålte styrke

Hun utstrålte styrke og kunne være dominerende, men hun hadde også en raushet som bare et menneske med sterke følelser og sårbarhet kan ha. Er du raus har du også gjerne humor, og Anita hadde både humør og humor. Samtalene med henne var til nytte, med åpenhet, diskusjoner og masse latter. Jeg vil savne samtalene, som både var alvor og fest.

Hennes styrke ble også hennes venn når alvorlig sykdom banket på døren. Hun møtte den med samme mot og ærlighet som ellers i livet. Anita så framover for både familien og seg selv. Hun selv skulle videre.

I de siste dagene har flere spurt: Hvem skal snakke innbyggerne sak nå? Hvem skal vi henvende oss til? Hvem skal være albuene våre?

Har satt spor etter seg

Dette viser at mange verdsatte Anita. Hun har satt spor etter seg, som ikke blir hvisket ut.

Jeg lyser fred over Anita Haugland Gomnæs minne.