Gå til sidens hovedinnhold

Til minne om Alexander Stepanenko: – Du har betydd så mye

Minneord

Kjære Alexander!

Dette er et minneord til deg fra oss vi aldri i verden trodde vi skulle oppleve. Det er så trist og ubeskrivelig. 18. januar 2021 vil bli en trist merkedag for oss.

Du kom til verden på Ringerike sykehus i 1979. Allerede som liten viste du omsorg for dine jevnaldrende – du gråt med dem, nå gråter de med deg.

Du begynte tidlig med skyting, du og Espen var med og konkurrerte på lokale stevner i en alder av 5–6 år. Etter hvert reiste vi rundt på skytterstevner i helgene, og noen landskytterstevner ble det. Vi reiste rundt på stevner som en familie, du, Gro Anita og jeg skjøt mens mamma heiet på oss og sto for maten. Mesterskapsmedalje på landsskytterstevne ble det også. Korpsmusikk ble det etter hvert. Du spilte i Jevnaker skolekorps, Jevnaker Ungdomskorps og når tiden kom til at du skulle i militæret, prøvespilte du for Hans Majestet Kongens Garde og ble tatt opp.

Der var du med på mange fine turer og trivdes godt. «En gang gardist, alltid gardist», og det har vi sett i ettertid ut ifra vennskapet dere hadde der.

Etter at du var ferdig på videregående, flyttet du hjemmefra for å studere i Oslo. Her bodde du i et «kollektiv» sammen med noen kjekke gutter, «Røagutta,» som etter hvert ble dine bestekamerater, samt din søster Gro Anita.

Dere har fortsatt holdt sammen etter at dere stiftet hver deres familie, hadde også årlige sammenkomster. Du hadde mange kamerater/venninner fra skoletiden, studietiden, garden og kollegaer. Dette er gutter/jenter som bare har gode ord å fortelle om deg. Ifølge dem var du også en gledesspreder. Mange av kameratene dine fra skoletiden hadde du med hjem her på Jevnaker, og vi hadde det så koselig.

Etter endt tannlegestudie flyttet du og Linn til Sarpsborg, hvor du etter en stund overtok en tannlegepraksis. 22. juni 2009 kom Mathilde til verden og dere valgte å flytte til Nesodden. Du pendlet Nesodden – Sarpsborg fram til 2016, da du valgte å selge Tannkontoret. Blant pasientene var savnet stort da du solgte praksisen.

Så ble det TKØ som ble din siste arbeidsplass, hvor du jobbet med dem som har tannlegeskrekk. Du skulle i disse dager avlegge eksamen for å utvide din kompetanse på dette feltet.

2. juni 2012 giftet du og Linn dere på Jeløya radio. 21. august 2013 ble familien din utvidet fra tre til fire, da Marcus kom til verden.

Du var en omsorgsfull og god far, barna betydde alt for deg og barna var glad i deg. Da du var liten sa du bestandig «hvis jeg blir stor» – mamma rettet på deg og sa «det heter ikke hvis, det heter når».

Du ble stor, men du hadde fortsatt hatt mange fine år foran deg!

Du og familien besøkte oss to ganger i løpet av siste jul, du virket så glad og fornøyd og vi hadde det så koselig. Du var stadig opptatt av hvordan det sto til med oss på Jevnaker. Lørdag sendte du oss en video hvor du og Marcus gikk på skøyter, dere koste dere. Søndag hadde dere «familiedag» på Nesodden, du virket godt fornøyd. Mandag skjer dette triste?

Det er helt ufattelig at vi ikke mer skal få se deg og ditt blide åsyn eller høre din stemme. Men de gode minnene lever videre og vi skal aldri glemme deg. Våre tanker går til Linn, Mathilde og Marcus som har mistet en god støttebrikke i livet.

Vi lyser fred over ditt gode minne Alexander og takk for alt du har gitt oss!

Kanskje «skal vi møtes hist ved floden»! (Horace L. Hastings)

Hilsen mamma og pappa

Storebroren min

«Min aller besteste bestevenn» sa du til meg, der du holdt meg i armkroken like etter jeg var født. Du passet alltid på meg, uansett hvor irriterende lillesøster var. Jeg skulle gjøre alt som deg og bli med på alt du gjorde. Du var forbildet mitt! Ville gå med deg til skolen, og det var greit så lenge jeg gikk 50 meter foran deg. Gikk det for sakte, så jaget du meg framover.

Du hjalp meg mye på veien inn i voksenlivet ved å åpne en dør til deg og «Røagutta» i Oslo. Fantastisk fin tid hvor du og jeg hadde mange gode samtaler. Du hjalp meg også med å dra på utallige visninger rundt om i byen på en liten Fz50, for å finne et trygt sted for meg å bo. Du var tålmodig som få og snill som dagen var lang.

Du har betydd så mye opp igjennom årene. Og du er fortsatt storebroren min, vi er bare på litt forskjellige steder akkurat nå.

Vi ses igjen, min besteste bestevenn.

Lillesøster

Kommentarer til denne saken