Stopp Statsbyggs overgrep! | Anette Morén

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Flertallet av filmer som er produsert etter 22. juli, handler om 22. juli. Ingen filmer er laget om tiden etter.

Utrolig nok, for på alle områder overgår virkeligheten fantasien. En slik film vil synliggjøre løgner, insinuasjoner, personangrep, inhabilitet, skjulte agendaer, maktmisbruk, psykisk terror, lemfeldig omgang med fakta og sløsing med offentlige midler.

Er det noe årene etter 22. juli viser oss, så er det hvor korrupt og udemokratiskt Norge har blitt.

LES OGSÅ: I retten for å stoppe arbeidet med Utøya-minne: – Risikerer å bygge et minnested til 500 millioner kroner for å måtte rive det

Vi behøver historien

Hvordan ble det sånn? Vi behøver historien – for å lære av den. Men historien er avhengig av hvem som forteller den, om hva som fortelles, hvorfor og hvordan man forteller den.

Hva 22. juli i Hole angår: Kan det være riktig at et politisk parti har overtatt eierskap til historien? At partiet har enerett på å fortelle historien ut fra sin politiske agenda?

At de nå alene tillates å forme historien slik det passer dem. Og ingen protesterer! Med hjelp av Statsbygg, som har fulgt direktivene fra AUF og «Støttegruppen for 22. juli», er et pseudo-demokrati skapt. En sofistikert form for diktatur.

«Nærhet til åstedet»

Da prosjektet Sørbråten ble skrinlagt i 2017 kom AUF kom på den briljante(!) ideen å markedsføre Utstranda-kaia under påskuddet «nærhet til åstedet». Et nytt flåsete slagord var født, og Statsbygg ble koblet inn.

At kaia lå midt i et bostedsområde og ville skape psykiske konsekvenser, var ingenting AUF og Statsbygg brydde seg om. Davids kamp mot Goliat var et faktum.

At utakk er verdens lønn, viser seg her på sitt verste. Om man vil være brutalt kynisk, kan man synes at det dummeste beboerne gjorde 22. juli, var å vise medmenneskelighet. Om de i stedet hadde valgt å snu ryggen til ungdommene som lå skadde og døde i vannet, hadde de langt på vei sluppet å befinne seg i dagens dilemma.

Åstedet er og forblir Utøya, men plutselig ble klisjeen, «nærheten til åstedet», viktig. AUF forsto å markedsføre sitt politiske parti gjennom å ri på bølgen av sympatisorg og fikk PR i bøtter og spann. Samtidig trengte aksjeselskapet Utøya siden lenge hjelp med logistikken for gjestene til deres anlegg på Utøya.

Parkeringsplasser og båtbrygge

Et minnesmerke på Utstranda-kaia skulle innebære at de enkelt ville ta seg forbi bestemmelsene mot å bygge i strandsonen. Som sagt så gjort, nå får de sine etterlengtede parkeringsplasser for biler og busser og ny båtbrygge for fergen Torbjørn. Inget byråkrati og alt betalt av staten.

Norges sterkeste symbol for omsorg og nestekjærlighet i moderne tid, Utstranda-kaia, er tenkt erstattet med 77 gravstøtter. Målet fra begynnelsen var et lavmælt minnesmerke.

Hvordan kan man da forsvare bruk av over 4.000.000 kroner per gravstøtte til det som nå planlegges å bli en «kirkegård» på Utstranda? Europas i særklasse dyreste og mest morbide turistattraksjon!

Politikerne sto ikke imot

Politikerne i Hole kommune hadde ikke mot til å stå imot trykket fra Statsbygg. Eller? Kanskje drømmer de om ett nytt varemerke i kommunen? Det store spørsmålet er nå om Tingretten i Hønefoss har ryggrad til å si nei til utbyggingen på Utstranda-kaia? Eller om også de er marionettdukker styrt av Statsbygg?

LES OGSÅ: Sørbråten blir midlertidig brygge for MS Thorbjørn

Statsbygg kommer høyst sannsynlig til å henvise til hvor langt man nå har kommet i byggefasen, og mene det vil være økonomisk sløseri ikke å sluttføre. Men mange, mange hundretalls millioner har allerede blitt brukt på dette minnesmerke vi fremdeles ikke forstår årsaken til, så det argumentet holder ikke.

Er det ikke på tide å dra i nødbremsen og klargjøre hvem som bestemmer over historien om 22. juli? Statsbygg vant kampen om Y-blokka. Nå står kampen om Utstranda-kaia i Ringerike tingrett.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken