I tre tidligere innlegg i Ringerikes Blad (RB) knyttet til byutvikling i Hønefoss har jeg tatt utgangspunkt i teori, modeller og prosesser som kan gi oss innsikt i og forståelse for den utviklingen som pågår. Jeg har også gitt uttrykk for synspunkter og vurderinger basert på dette grunnlaget.

Teori og modeller kan være til stor hjelp når vi skal ordne meninger framsatt i en åpen debatt i en aktuell sak. Det kan hjelpe oss til å se hvordan ting henger sammen og gi oss et felles grunnlag for debatt. Men husk ting er ikke alltid så enkle som de kan framstilles i en modell.

Det offisielle arbeidet med Lloyds marked startet med et oppstartsmøte 16.februar 2016. Allerede tre måneder senere 24.mai 2016 ble det arrangert et folkemøte. Formannskapet vedtok deretter oppstart 21.juni 2016. Varsel om oppstart ble annonsert i RB bare 5 dager etter, den 28.juni 2016.

Statsforvalteren (Fylkesmannen) ga sin uttalelse til prosjektet den 27.juni 2016. Her viser statsforvalteren til at «Formålet med detaljregulering er å tilrettelegge for høy utnyttelse av arealer avsatt til næringsformål». Statsforvalteren viser deretter blant annet til behovet for å bevisstgjøre konsekvenser knyttet til landskap, rekreasjon, kommunikasjon, trafikksikkerhet, areal for barn og unge og parkering.

Det statsforvalteren gjør, slik jeg forstår det, er å konkretisere og sikre at kvalitetsindikatorene i prosjektet blir bevisstgjort og får tilstrekkelig oppmerksomhet i videre arbeid med prosjektet.

Statsforvalteren viser også til behovet for konkretisering av bruksformålet - næring, sentrumshandel, styring av næringsvirksomheten knyttet til samordning av bolig-, areal- og transportplanlegging.

Her understreker statsforvalteren, slik jeg forstår det, behovet for en mer allmenn bevissthet knyttet tilideen om Lloyds marked. Dette for å sikre at styringsgrunnlaget knyttet til samordning av aktiviteter, anlegg og arealer i planområdet er klargjort.

Etter dette ble det stille i offentligheten om prosjektet fram til behandlingen av detaljreguleringen av prosjektet. Detaljreguleringen ble først behandlet i Hovedutvalget for miljø- og arealforvaltning 12.april 2021 og deretter i formannskapet 21.april 2021. Formannskapet vedtok å legge saken ut til høring og offentlig ettersyn.

Høringen ble sendt ut 15.mai 2021 med høringsfrist 31.august 2021.

Lloyds marked handler om å legge til rette for en rekke nye bygg. Bygg for forretninger, tjenesteyting og kontor. Eventuelt hotell med opplegg for konferanse, men det gjenstår å avklare. Sikring av bevaringsverdige bygninger og anlegg inngår også i prosjektet.

Det er i første rekke det å bygge et høyhus, signalbygg, inntil fossen som har skapt debatt i Ringerikes Blad sine meningsspalter.

Mine tre foregående innlegg knyttet til Lloyds marked og byutviklingen i Hønefoss er skrevet ut ifra et generelt teoretisk perspektiv og den omtale Lloyd marked og byutvikling har fått i Ringerikes Blad.

I ettertid har jeg lest dokumentene i saken. Du finner dem på nettet. Mitt inntrykk er at både utbygger og forvaltningen i kommunen har utarbeidet en omfattende dokumentasjon.

Jeg vil anta at svarene på de spørsmålene folk har til prosessen, prosjektet og den politiske behandlingen ligger innbakt i teksten i dokumentene og de vedtakene som er gjort underveis i den politiske behandlingen. Men her er det ikke like lett for alle å finne fram.

En mulighet er at høringen kan gjennomføres i selvoppnevnte grupper, lokale partiorganisasjoner, bedriftsklubber, kulturorganisasjoner osv. Dette vil kunne styrke kvaliteten og vil også kunne gjøre det lettere for kommunen å behandle uttalelsene.

Hva kan vi lære av det som har skjedd?

I et tilbakeblikk viser det seg at i oppstarten av prosjektet har innbyggerne ikke vært nevneverdig engasjert i prosjektet. Engasjementet blusset opp da prosjektet kom inn beslutningsfasen der detaljreguleringen og et evt. signalbygg skulle fastsettes.

Hva kan årsaken til dette være, spurte jeg en god venn av meg. Svaret hennes kom umiddelbart.

«Det er for mange bilselgere i politikken. Folk med handlekraft og egne svar på hva folk trenger. Det vi trenger er flere humanister. Folk som ikke har et eget forretningsmessig formål. Folk som stiller grunnleggende spørsmål til vår menneskelige tilværelse i dagens samfunn. Politikere som får folk til å reflektere, ta ansvar og engasjere seg i samfunnsrelevante problemstillinger».

Jeg tror hun rent generelt har et poeng. Det bør ikke bli for mange politikere med en egen agenda.

Men konkret - Hva kan årsaken til manglende engasjement i by-utviklingen i Hønefoss skyldes? Mitt oppriktige svar er – jeg vet ikke! Men noen årsakssammenhenger kan det være aktuelt å nevne.

For det første hvor var pressen? Har saken fått tilstrekkelig omtale i Ringerikes Blad når det gjelder prosessen, innholdet i prosjektet og politikken knyttet til dette prosjektet? Det er lov å stille spørsmål ved om journalistene i RB er våkne nok? Hvor finner vi den løpende nyhetsformidlingen? Hvor finner vi den kritisk undersøkende journalistikken? Her bør RB som grunnlag for egen læring lage en oversikt som viser når prosjektet er omtalt og hva redaksjonen har ment!

I dette prosjektet har det gått lang tid fra oppstarten 16.februar 2016 og frem til utsendt høring og offentlig ettersyn 15.mai 2021. Prosessen har gått over 5 år og 4 måneder.

Det spesielle med politiske prosesser er at de foregår i et sosialt og dynamisk system under stadig endring. Endringene kan gjelde både prioritering av saker som skal handteres, personer som involveres og som skiftes ut. Det er et ønske at kommunen på forhand har tenkt gjennom hvordan innbyggernes medvirkningsbidrag skal gjennomføres i en så langdryg og til tider ustabil prosess. Jeg vet ikke om dette er tilfelle. Hvis dette er tenkt igjennom på forhand så bør det komme frem.

En annen årsak kan være at de lokale partiene på Ringerike ikke har fungert som lokale politiske verksteder for avklaring av spørsmål knyttet til utvikling av byen og sentrum i Hønefoss. Jeg vet ikke om de lokale partiene har hatt noen mulighet for å trekke medlemmene og innbyggerne med i arbeidet med byutviklingen? Koronakrisen har gjort det spesielt vanskelig å drive politisk medvirkningsarbeid. Det er først nå folk kan møtes fysisk for å drøfte byutvikling i Hønefoss.

Det er de lokale partiorganisasjonene sin oppgave å utvikle politikken (de lokale valgprogrammene). Kommunestyregruppa til partiene arbeider med å gjennomføre partipolitikken. Ordførerens oppgave er å få til et omforent syn i partiene gjennom de vedtak som fattes i kommunestyret.

De standpunkter vi eventuelt finner om Lloyds marked og by-utvikling i de lokale partiprogrammene, fra foregående og inneværende kommunestyreperiode, kan si oss noe om hvor politisk bevisstgjort disse sakene har vært og er. Ordføreren bør ta ansvar for at det utarbeides en oversikt.

Men viktigst av alt er beredskap for samfunnsrelevante problemstillinger i befolkningen i kommune. Nysgjerrighet, innsyn, bevissthet og forståelse for institusjoner, systemer og prosesser som styrer og utvikler fellesskapet vårt. Forståelse for betydningen av det hver og en av oss mener og gjør sett i sammenheng med det fellesskapet vi alle er en del av. Dette er beredskap og selve grunnlaget for en medvirkningsbasert utvikling.

Jeg har ikke noe konkret svar på hvorfor debatten om Lloyds marked blusset opp april/mai/juni i år.

For meg kan det se ut til at beredskapen både hos medborgerne og de lokale partiorganisasjonene har vært og er altfor svak. Bevisstheten om hva prosjektet kan medføre er utilstrekkelig. Forholdet mellom fordeler og ulemper bør komme klart frem. Innbyggerne har ikke blitt tilstrekkelig stimulert av de tiltakene som er gjennomført. Få har til nå brydd seg om det som skjer eller skal skje i Hønefoss. Meg bekjent foreligger det til nå ingen medvirkningsrapport på denne saken.

Hverken politikerne, forvaltningen eller utbygger har lagt spesiell vekt på hva de ønsker synspunkter på i høringen. Det kan gi et inntrykk av at løpet er kjørt, men også at saken er åpen for påvirkning. Her er det fritt fram kom med det du har av synspunkter.

Medvirkningsbasert utvikling er en prosess der de som påvirker utviklingen (økonomi), de som legitimerer utviklingen (politikk) og de som blir påvirket av det som skal skje (kultur) samarbeider på like vilkår. I tillegg har vi pressen som overvåker at ingen meninger blir overhørt.

I denne saken har det rent faktisk ikke vært noen medvirkningsbasert utvikling. De formelle kravene til tiltak og møter ut ifra Plan- og bygningslovens paragrafer er fulgt opp, men koronakriser har ikke tillatt et aktivt arbeid.

De årsakssammenhengene som jeg har nevnt tidligere i dette innlegget kan være forklaringen på hvorfor både beredskapen, åpenheten og debatten har vært utilstrekkelig.

Dette er systemsvikt, men den største svikten i systemet kan vi oppleve nå - hvis innbyggerne, de lokale partiorganisasjonene, pressen, organisasjonene i kultursektoren og i næringslivet ikke får den tiden de trenger til å vurdere og konkludere hva de mener om by-utviklingen i Hønefoss.

Her bør det avsettes god tid til å rette opp den svikten i systemet som er påvist

Ønsker vi at medvirkning fra innbyggerne i en høring (kultur) skal fungere som en reell motvekt til den demokratiske kapitalismen (økonomi) så må politikerne (politikk) innse at kultursektoren er deres base og tilgang til makt.

Hvis så er tilfelle så mener jeg det vil være naturlig å ta en tenkepause fram til februar/mars 2022. Dette for at de prosessene som ikke har latt seg gjennomføre i 2020/2021 skal bli gjennomført før saken tas opp til realitetsbehandling i kommunestyret.

Her er det viktig at flere tar ansvar, vurderer hva som bør skje og sier klart fra hva de mener.

Men husk det må skje før skuddet smeller!

PS!

Ta en tur til Oslo i ferien. Still deg ved siden av «høyblokka» i regjeringskvartalet. Dette bygget er to etasjer høyrere enn det foreslåtte «signalbygget» i Hønefoss.