Gå til sidens hovedinnhold

Stemmerett for 16-åringer ved lokalvalg | Nora Prøsch Meier

– 16- og 17-åringene vet hvor skoen trykker. De vet best hvordan det er å være ung i deres lokalsamfunn, skriver Nora Prøsch Meier.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

14. desember skal Hole kommunestyre stemme over om vi støtter valglovutvalgets forslag om stemmerett for 16- og 17- åringer ved lokalvalg.

Hole Arbeiderparti mener det er viktig å ta de unge på alvor og bidra til et mer levende og mangfoldig demokrati.

Grunnstein i demokratiet

En grunnstein i demokratiet er at det skal styres av folk. Ikke bare de med en høy utdannelse, lang livserfaring eller arbeidserfaring. Hvordan samfunnet skal drives er noe alle har en rett til å mene noe om. Den viktigste måten en mener noe på i vårt samfunn er ved valg.

Les også

Forakt for folket og demokratiet | Bente Nilsen Arntze

Unge er en viktig gruppe som blir svært påvirket av den politikken som føres lokalt. Store deler av livene deres bestemmes av lokalpolitikere i kommunen og fylket de bor i.

De videregående skolene de går på, styres av fylket. De helsetjenestene de benytter seg av, er avhengig av midler fra kommunen. Det samme er idrettslaget, kulturskolen og kollektivtilbudet.

16- og 17-åringene vet hvor skoen trykker. De vet best hvordan det er å være ung i deres lokalsamfunn.

Prøveordning

I prøveordningen med 16-årig stemmerett i 2011 og 2015 ble resultatene positive. Undersøkelsene viste at de unge stemte i like stor grad som deres foreldre og kommunene fikk mer representative kommunestyrer med flere unge folkevalgte.

Vi i Hole Arbeiderparti mener det er på tide å gi ungdom tillit og anerkjenne at deres mening betyr noe. 16-åringer har rett til å gå på videregående, til å bestemme over egen kropp og helse og til å ta vanlig lønnet arbeid.

16-åringer er også juridisk tilregnelige, over kriminell lavalder, og dermed gamle nok til å forstå konsekvensen av egne handlinger. Mange er opptatt av at myndighetsalderen og stemmerettsalderen skal være den samme.

Utvidet stemmerett

Men det har ikke vært tilfellet så lenge. Stemmeretten har blitt utvidet mange ganger i norsk historie. Fra 1919 hadde vi allmenn stemmerett for menn og kvinner fra 25 år.

Sist den ble senket var i 1978, til 18 år. Det meste av tiden har aldrene for stemmerett, valgbarhet og myndighet vært ulike.

Terroren på Utøya i 2011 vekket et politisk engasjement blant norske ungdommer. Både valgdeltakelsen og antall medlemmer i ulike ungdomspartier økte etter 22. juli.

Siden da har engasjementet vært stabilt høyt, også blant dagens generasjon unge. I forrige lokalvalg økte valgdeltakelsen til førstegangsvelgerne med ti prosentpoeng.

Unge er i større grad enn før organisert politisk, tar del i den offentlige debatten og deltar i demonstrasjoner enn tidligere.

Norge utmerker seg

Vi så det i «fridays for future» og klimastreikerne i 2019 og vi så det i demonstrasjonene for «Black lives matter» i år. Norge utmerker seg også i internasjonale undersøkelser av unges demokratiforståelse.

Ved hvert valg ser de på skoledebatter og stemmer i skolevalget. Fokuset på demokrati og medborgerskap i de nye læreplanene gir ungdom den kunnskapen som trengs for å ta et informert valg.

Hole Arbeiderparti støtter derfor valglovutvalget i deres forslag om å la 16- og 17- åringer stemme ved kommune- og fylkestingsvalg. Jeg håper resten av kommunestyret vil gjøre det samme.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 06:00.