Statsbygg inviterer til «medvirkning» på Utstranda | Anne-Gry Ruud

Utøya-kaia og Anne-Gry ruud innfeldt.

Utøya-kaia og Anne-Gry ruud innfeldt. Foto:

Av

Statlige myndigheter påfører et lokalsamfunn uopprettelig skade. Dette har for lengst blitt storpolitikk og våre lokalpolitikere mangler ryggrad og integritet, skriver Anne-Gry Ruud i dette innlegget.

DEL

MeningerMed det fine ordet medvirkning skaper staten uopprettelig splid i et allerede hardt prøvet nabolag. Det vil si at Statsbygg hører «interessert» på alle, tar hensyn til alle som er for, og sier til de som er kritiske: «Alle kan ikke få det som de vil.»

Dessverre handler det nok en gang om 22. juli 2011. Denne gangen vil som kjent statlige myndigheter plassere minnestedet på «Utøyakaia», med klar støtte fra AUF og Støttegruppen etter 22. juli hendelsene.

Disse tre aktørene sto sammen på Utøyakaia i februar 2017 og hadde bestemt seg for å plassere et minnested på kaia. På denne pressekonferansen snakket de varmt om medvirkning og hvor viktig det var med dialog, men ingen av disse aktørene har på noen som helst måte praktisert det de snakket om i mediene. Det var spill for galleriet. Det har ikke vært antydning til dialog om plassering, medvirkning til plassering eller lokal forankring.

Styrt av Statsbygg

Dette føyer seg inn i rekken av negative erfaringer. Det som ser ut som en lokal saksbehandling er i praksis styrt av Statsbygg, som i realiteten har overtatt Utstranda. Så langt har vi ikke sett noe til våre folkevalgte politikere, som skal ivareta innbyggernes interesser.

I stedet opplever vi at forslag til innstillinger blir endret med interne notater og behandlet som en sak på papiret og redegjort for som en annen muntlig i møte.

Ingen har ropt varsko eller tatt vare på oss som bor her.

Medvirkning i statlig regi gjennomføres i en brakke rigget for formålet hvor Statsbygg stiller med arkitekter og hører på alle som har noe å mene. Etter møtet vender de ryggen til Utstranda og etterlater et nabolag i splid.

Utøya-kaia.

Utøya-kaia. Foto:

Livredderne

Mange var tungt involvert i redningen av desperate barn og ungdom 22. juli, 2011. Hjelpeløse vitner til brutale drap på barn og ungdom og livreddere som var helt avgjørende for at ikke flere ble drept denne dagen. Noen er merket for livet. Noen med krigsminner.

Andre har klart å gå videre. Felles for alle er at vi ønsker denne saken avklart og orker ikke usikkerheten og gjentakende negativt fokus på vårt nabolag. Vi framstilles som vanskelige og hjerteløse og egoistiske som ikke tillater at et minnested plasseres midt i vårt nabolag.

Kongens fortjenstmedalje

22. juli, 2011 og i tiden etter var det ikke ord som hjerteløs og egoistisk Norge forbandt med nabolaget på Utstranda – der tettheten av personer tildelt Kongens fortjenstmedalje er større enn noe annet sted i Norge.

Sannheten er at mange her ikke har det så bra. Hele nabolaget er preget i større eller mindre grad. Man ser skjevt på hverandre – hvem tilhører hvilken «leir»?

Noen hilser ikke lenger på hverandre og langt mindre snakker sammen. Noen prøver desperat å være «nøytrale» og ikke ha noen offentlig mening. Noen har valgt å tjene penger på andres bekostning.

Sinne

Vi har noen som høylytt omtaler sterkt berørte som «menighet» og forlater møte i sinne til høylytte diskusjoner.

Noen sier at det er bare å flytte, forlate hjemmet sitt, om man ikke kan leve med et minnested utenfor stuedøren. Sannheten er at relasjoner og nettverk forsvinner og et helt nabolag lider og det er vondt for de aller nærmeste naboene til det planlagte minnestedet å se mer perifere beboere med ulik agenda stå i kø hos Statsbygg for å uttrykke sin mening om noe som daglig berører disse veldig sterkt.

Statlige myndigheter påfører et lokalsamfunn uopprettelig skade. Dette har for lengst blitt storpolitikk og våre lokalpolitikere mangler ryggrad og integritet.

Mitt hjerte fylles med tristhet og øynene med tårer når blikket daglig vandrer til Utøya og lyset fra minnestedet der som lyser opp i mørket. Et lys som for meg symboliserer drap, terror og tap.

Om få dager trer vi inn i julehøytideligheten og «julefreden» senker seg.


Gledelig jul!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags