Støre-regjeringen kan få et overskudd på statsbudsjettet for 2022 på ufattelige 1100 milliarder kroner, noe som tilsvarer mer enn 200.000 kroner per innbygger. Overskuddet er 800 milliarder mer enn anslaget for et drøyt halvår siden, skriver Nettavisen.

– Det er både høy skatteinngang fra oljesektoren. I tillegg får staten inntekter fra sine eierandeler, både utbytte fra Equinor og det direkte eierskapet i olje- og gassfeltene. Oljeselskapene har en veldig høy marginalskatt (78 prosent, red.anm.), sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i SpareBank 1 Markets til Nettavisen.

Regjeringen anslo i revidert budsjett i mai at inntektene fra oljevirksomheten blir nesten 1000 milliarder i år. Det er svimlende 650 milliarder mer enn spådommen fra nasjonalbudsjettet i fjor høst.

Skyhøye oljeinntekter

Og det kommer mer. Staten har ved utgangen av april tatt inn over 170 milliarder mer i skatter enn på samme tidspunkt i fjor. De skyhøye olje- og gassinntektene og rekordinntekter på strøm gir rekordhøye inntekter til statskassen.

– Men også skatteinngangen fra fastlandet er høyere enn anslått. Nå venter regjeringen nesten 50 milliarder mer i skatter og avgifter fra fastlandet enn antatt i statsbudsjettet, sier Andreassen.

Men så kommer den dårlige nyheten til det norske folk: Overskuddet på 1100 milliarder det ingen politikere som bryr seg om. De ser på det såkalte oljekorrigerte strukturelle budsjettunderskuddet:

Først tas alle oljeinntektene ut og overføres direkte til Oljefondet. Så overføres inntektene til statsbudsjettet gradvis og til evig tid. Uten oljeinntektene går staten med vel 300 milliarder kroner i minus i år.

I gode tider renner pengene inn i statskassen, i dårlige tider blir det mindre. Nå er vi en høykonjunktur, og det reelle underskuddet uten oljeinntekter anslås i år til 352 milliarder kroner.

LES OGSÅ: Flere har fått meldingen: – Svært viktig at den slettes

Takk og pris

– Takk og pris ser alle på dette justerte budsjettet. Det er veldig viktig, fordi det er enorme svingninger i statens inntekter og utgifter. Vi opplever nå en høykonjunktur, som gjør at skatteinngangen blir veldig høy.

– Det er Finansdepartementet som justerer, og vi skal være glade for at departementet passer godt på, roser Andreassen.

Han sier det aller viktigste er at oljeinntektene sluses rett inn i Oljefondet. Regjeringen tar derfor ikke disse inntektene med når de vurderer budsjettet, inntekter som kan bli høye eller lave.

– Det har ingenting å si for statsbudsjettet i år om staten får inn 500 milliarder eller 700 milliarder ekstra i oljeinntekter eller om olje- og gassprisene skulle bli lave, avfeier sjeføkonomen.

LES OGSÅ: Arne Hjeltnes ringte Røyse-bedriften: – Så hyggelig, tenkte vi

Snytes ikke

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp), regjeringen og resten av det politiske systemet skjønner at de ekstra inntektene ikke er varige.

– Men det betyr ikke at det norske folk snytes, at «staten tar dem». Vi tar jo over tid disse pengene tilbake til det ordinære statsbudsjettet med rente og renters rente: Handlingsregelen sier at vi over tid kan overføre 3 prosent av fondsverdien.

– Når oljeinntektene i år kan bli 700 milliarder mer enn antatt, kan vi med god samvittighet overføre 21 milliarder kroner mer til budsjettet enn vi ellers kunne ha gjort. Det kan vi gjøre til evig tid. Pengene blir altså tatt fra folket, men staten sørger for at inntektene blir fordelt over tid, sier Andreassen.

Så dessverre for utålmodige skattebetalere og husholdninger som sliter: Pengene kan ikke bare pøses ut på lavere bensin- og matvarepriser, skatteletter, osv. Det ville ha skapt store problemer i en økonomi som allerede går så det griner.

LES OGSÅ: Sjeføkonom advarer: – Nå kommer boligrentesmellen

Ekstrautgifter

Og vi har ikke bare enorme ekstrainntekter fra olje og gass og strøm. Drøyt 60 milliarder siden nyttår har gått med til strømstøtte, flyktninger fra Ukraina og til styrking av Forsvaret. Foreløpig har regjeringen foreslått å dekke inn 30 milliarder av de ekstra utgiftene.

Støre-regjeringen legger i år opp til å bruke 2,9 prosent av Oljefondet, rett under det langsiktige taket på 3 prosent. Andreassen sier det er to forhold som regjeringen må tenke på.

– Det ene er hvordan økonomien er og ventes å bli til neste år. Vil pengebruken gjøre norsk økonomi enda varmere, fyre opp ytterligere en økonomi som allerede går på høygir? sier Andreassen.

Det andre er om å bruke 3 prosent av avkastningen er langsiktig bærekraftig. Men i sum har ulike regjeringer i 20 år med handlingsregelen holdt seg under taket: Først 4 prosent fram til 2018 og så 3 prosent.

Mindre bekymret

– De siste månedene har de globale rentene og til slutt rentene korrigert for prisstigningen steget kraftig. Det gjør at jeg er blitt mindre bekymret for at et uttak på tre prosent over tid er for høyt, selv om det fortsatt kan være i høyeste laget, sier sjeføkonomen.

– Hva skaper mest press i økonomien, skatteletter til privatpersoner eller økte offentlige utgifter?

– Alt skaper mer samlet etterspørsel etter varer og tjenester og øker etterspørselen etter arbeidskraft. Men generelt virker høyere offentlige utgifter raskere og mer direkte.

– Får folk mer å rutte med, spares noe av pengene. Noe av det vi forbruker, importerer vi fra utlandet, som reiser. Men deler av offentlige tjenestetilbudet gir også økt import, svarer Andreassen.

LES OGSÅ: Ordfører Kirsten vil ikke kritisere skyhøye lederlønninger i Ringerikskraft: – Det koster å ansette de riktige folkene

Minst tre renteøkninger

Den offentlige pengebruken – finanspolitikken – kan ha en viss betydning for rentene framover. Er politikerne for slepphendte med den velfylte offentlige pengesekken, øker det isolert sett faren for flere renteøkninger.

– Men det som skjer i privat sektor, er langt viktigere for rentene. Jeg tror Norges Bank øker rentene med 0,25 prosentpoeng i både juni, september og desember. Det er ikke umulig med ytterligere én økning i andre halvår, men jeg tror ikke på fire, sier Andreassen.

– Mange er redde for et stort rentesjokk. Det er det ingen grunn til. Norges Bank tenker jo ikke å sette opp rentene slik at folk flest og bedriftene våre får alvorlige økonomiske problemer.

Kan ikke klage

– Men hvorfor må rentene settes opp når flere sliter med økonomien?

– Noen sliter nok med økonomien, men alt i alt har ikke norske husholdninger mye å klage over. Reallønningene steg ikke i fjor, men de steg mye i 2020, og de antas å stige i år. Mange har spart mye under pandemien. Arbeidsledigheten er den laveste på 10–15 år. Flere enn i jobb enn på ti år, og prisveksten begynner å bli bredere,

Så da må etterspørselen dempes, og arbeidsledigheten er trolig for lav til å holde lønnsveksten på plass over tid. Andreassen sier det er ikke LO om skaper lønnsveksten, det er arbeidsmarkedet.

– Lar Norges Bank dette flyte, blir lønnskravene høyere. Deretter måtte sentralbanken til slutt ta i enda hardere med å heve rentene kraftig, advarer han.