Gå til sidens hovedinnhold

Høye søsken begeistrer USAs basketmiljø

Artikkelen er over 7 år gammel

Henry og Julie Renee Mccarthy finansierer studieoppholdet på andre siden av Atlanteren ved å spille collegebasket.

Søskenparet begynte å spille basketball ganske sent i ungdomsårene. Målrettet jobbing fra faren Robert Mccarthy hjalp. Og det er Julie Renee og Henry glade for.

Oppholdet i landet mange omtaler som mulighetenes land, har en tidligere trener i Kongsberg vært instrumental i å få i stand. For to år siden tok han kontakt med et college i San Francisco.

Takker høyden

Innsalget var neppe tidenes vanskeligste. Henry Mccarthy måler 2,05 meter på sokkelesten. Julie Renee Mccarthy som dro over etter brorens første suksessfylte år i USA, er 1,87 meter høy.

De forteller at collegene fatter interesse med en gang de får høre om høyden deres.

- Vi har begge en fordel. Vi hadde nok ikke vært der vi er i dag uten høyden, sier Julie Renee Mccarthy smilende og ser på sin bror som nikker anerkjennende.

Henry Mccarthy var den første som fikk tilbud og mulighet. Nå bor han i Georgia, hvor han fortsatt spiller. Etter å ha fulgt brorens første år fra Hønefoss, bestemte lillesøster seg for å gi collegebasket et forsøk.

- Vet ikke om jeg hadde turt hvis ikke Henry hadde vært der. Men han sa «jo da, gjør det». Det så gøy ut når han spilte. Men det tar tid. All tid, forteller hun.

Intet slaraffenliv

Å bryte opp fra trygge omgivelser og dra til et nytt og ukjent land krever sitt.

- Det var en stor utfordring å dra bort fra venner og kjente. Å bli kjent tok litt tid. Men amerikanere er lett å komme innpå, sier de.

Julie Renee gikk førsteåret i Tennessee. Etter å ha spilt en god del kamper i Florida ble hun fristet til å melde overgang, og tar derfor dette året i Florida.

Unektelig høres det ut som en drøm å gå på skole for å spille basket, men noe slaraffenliv er det ikke. De to starter dagene klokken 05.00 om morgenen med en løpetur. I løpet av en sesong spiller de 30-35 kamper.

- Jeg synes det er veldig deilig å slippe studielån, sier Henry Mccarthy.

Nøkkelen er stipend

Amerikanske studiesteder har lenge hatt kultur for å tildele stipender til talenter i mange kategorier, deriblant innen idrett.

Nivåforskjellen fra Norge rangerer de to som stor. De illustrerer det med at amerikanerne begynner allerede i femårsalderen. Og med en helt annen tilnærming.

- For en del er stipend den eneste muligheten å få utdanning på. De får beskjed av foreldrene om at de må bli flinke, sier Julie Renee Mccarthy.

Henry begynner i høst på psykologistudier. Julie Renee holder på med en grad innen byggingeniør ved siden av all basketspillingen. De setter stor pris på studentlivet i USA.

- Kan være vanskelig å kjempe om idrettsstipend

Ifølge foreningen Association of Norwegian students abroad (ANSA, foreningen for norske utenlandsstudenter) er det å søke idrettsstipend i USA en tidkrevende og utfordrende prosess.

Årsaken til det er at mange amerikanske elever satser på sport i større grad og sikter seg inn mot idrettsstipendene.

- Det kan altså være vanskelig for nordmenn å få stipender i idretter som allerede er utbredt i USA, fordi de amerikanske studentene kjenner miljøet godt allerede og er tidlig ute med å få seg gode kontakter, sier Madeleine Mowinckel, president i Ansa.

Prestisjefullt

Å bli tildelt et idrettsstipend er åpenbart av stor betydning som ren økonomisk hjelp. Men det finnes også en annen side:

- Det kan være ganske prestisjefullt å få slike stipender og det ser bra ut på en CV dersom man ønsker å satse på idretten sin. I tillegg kan det hevdes at amerikanske universiteter gir rom til å satse på sporten sin i større grad enn det som er mulig i Norge.

Mowinckel minner om at størrelse på et stipend kan variere, og det er slett ikke slik at det alltid er nok til å dekke den høye skoleavgiften.

Prosessen

Ansa opplyser at det å søke idrettsstipend er en tidkrevende tredelt prosess:

1. Klarering av en paraplyorganisasjon

2. Opptak til et lag via kontakt med en trener ved et lærested

3. Ordinær søknad om plass ved lærestedet.

Medieoppmerksomhet teller

På collegenivå styrer paraplyorganisasjoner regler for sport og stipendordninger. De tre største er National Collegiate Athletic Association (NCAA), National Association of Intercollegiate Athlethics (NAIA) og National Junior College Athletic Association (NJCAA).

Selv om disse organisasjonen ikke bestemmer om man får stipend, sier de noe om hvorvidt man er kvalifisert.

Neste trinn i prosessen er å undersøke om lærestedet tilbyr stipend og hva slags kriteriene de har.

- Man må ta kontakt med treneren for sporten man er interessert i å forhøre seg om mulighetene for å få stipend, sier Madeleine Mowinckel.

Så må man legge ved en CV som viser prestasjoner som idrettsutøver. Mowinckel anbefaler at man gjerne legger ved resultatlister, artikler og bilder som viser at man har fått medieoppmerksomhet.

Når alt dette er på plass, må man søke om studieplass på vanlig måte.

De nyeste tilgjengelige tallene som er fra skoleåret 2012/2013 viser at 1.650 nordmenn tok en hel grad i USA. 1.523 dro på utveksling. Tallene for 2013/2014 kommer senere i høst.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 06:00.