Jernbanerus....

Det handler ikke om å skyte gulspurv med kanon, men å ikke komme i total jernbanerus. Tegning: Per Martin Nordli

Det handler ikke om å skyte gulspurv med kanon, men å ikke komme i total jernbanerus. Tegning: Per Martin Nordli

Artikkelen er over 2 år gammel

Tar vi ansvar for fremtiden, eller glemmer vi oss også litt bort i jernbanerusen? Spørsmålet stilles av Per Martin Nordli, ukens spaltist.

DEL

SpaltistDet er ingen spøk. Sean B. Carrol holdt en tale i den femtiende Nobelkonferansen i 2014. Her peker han på mange aspekter innen natur, biologi og menneskers påvirkning på naturen rundt oss.

For femti år siden kunne man snakke om at det fortsatt var en del uberørt natur. Dette har man snakket om så lenge, at den frie naturen har skrumpet betraktelig inn, og argumentet ikke lenger er gyldig.

Løvebestanden i verden er for eksempel redusert med 90 prosent på rundt 50 år. Biologer omtaler de siste par hundre årene som en økologisk katastrofe, som man på profesjonell basis må vurdere å kategorisere sammen med masseutryddingskatastrofer. Dette er ingen spøk.

Skyte gulspurv med kanon? Selv vår vanlige gulspurv er på tilbakegang. En av de vanligste fuglelydene er blitt sjeldnere, bare mens vi som er voksne nå har levd.

De virkelig uberørte naturområdene på Østlandet hvor vi bor, har skrumpet inn til noen få bekymringsfulle rester siden 1990-tallet. Den tidligere uberørte naturen har blitt enda sterkere berørt, selv etter at vi fikk kunnskap om at situasjonen var bekymringsfull.

Skogområdene rundt Ringerike er ikke uberørte, selv om de er relativt grønne. Disse skogene er preget av mange hundre år med hogst, og den moderne flatehogsten har gjort disse skogene til fattige skogområder, hvor det originale mangfoldet for det meste har blitt til enorme områder med huggeferdig gran.

Selvsagt kan man også utvikle Ringerike økonomisk, vi må bare bruke hodet litt og planlegge.

Per Martin Nordli

Denne skogen klarer ikke andre dyr og planter å leve i på samme måte som tidligere. Selv om vi tjener gode penger på skogsdrift, blir de siste restene også viktigere og viktigere.

Sopp har blitt viktig medisin. Vi bor i et område som er viktig både i nasjonal og internasjonal sammenheng. Vi er det viktigste området for en orkide, og for meget sjeldne sopper. Steinfjordkrepsen er en viktig bestand i internasjonal målestokk. Tyrifjorden er viktig for trekkfugler, og derfor viktig både for Europa, og til og med land i Afrika. Ringerike er internasjonalt, og det bør vi være stolte av.

Geologien i Ringerike gjør oss spesielle på flere områder. Elveområdene og myrområdene våre er også viktige, selv om de er kraftig påvirket av vannkraftutbygging. Vi er faktisk mye viktigere enn vi tror. Selvsagt kan man også utvikle Ringerike økonomisk, vi må bare bruke hodet litt og planlegge. Dette burde vi være stolte av og bruke for det det er verdt, også i den viktige urbane utviklingen.

Tar vi ansvar for fremtiden, eller glemmer vi oss også litt bort i jernbanerusen?

Flere tanker fra Per Martin:

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags