Gå til sidens hovedinnhold

Sorg og sinne – tape eller vinne? | Øystein Teigre

– Endelig har Haakon Tronrud entret banen og forsøker seg med «en pasning til befolkningen» for å få til bedre samspill.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Han bøyer seg for folket, sier han, og skal ta opp med Snøhetta om høyhuset kan bli litt mindre høyt. Det har han sagt før også, og da ble huset stygt, – slik vi så bildet i avisen.

LES OGSÅ: Haakon Tronrud gir etter for høyhus-presset: – Ikke et mål å bygge i høyden

Bare en ting er sikkert i denne debatten, – vi strever med å komme fram til en felles forståelse av hva problemet er, og derfor klarer vi ikke finne løsninger sammen. Det har vært drama og «ville ideer» om skjulte agendaer og konspirasjoner. Noen har kanskje synske evner, men dette har gått for langt.

Ingen hallelujastemning

Terje Andersen har spurt hva som foregår, og gitt sitt bidrag med analyser om sammenhenger. Selv om ordføreren svarte ble det ingen «hallelujastemning» i møte mellom folk og politikere.

Dette er min versjon av hva som kan ligge til grunn for «alt» som skjer:

Vi dro til WOOD høyhus i Brumunddal i høstferien og leide oss inn i verdens høyeste trebygning. 18 etasjer, ikke pent, tre skumle trange heiser, intet fellesrom til gjester, masse kondens på vinduet, slik at jeg ikke kunne se ut på morgenen tross tre lag med glass.

Høyhusets uteareal

Jeg spurte Brumunddølene om høyhuset og de svarte «ja ja», men de rettet raskt oppmerksomheten mot det nydelige utearealet ved stranda. Høyhuset var mer enn en kilometer fra sentrum, og skjemmet ikke dem. Sentrum var 2–3 etasjer høyt og åpent, lyst rom med sydende handel, bakeri og var rett og slett vakkert.

Og, dette området langs stranda, -wow. Gang og sykkelvei dit ned til området de var så stolte av. Der fantes alt: båthavn, skateboard park, minigolf, broer, badeplasser, zeppeliner, kafé, basketballbane, små lekeplasser, grillplasser, flotte toaletter, krakker og hvileplassene med sykkelstativer.

Alt var tilrettelagt for funksjonshemmede også.

DA skjønte jeg at jeg var misunnelig. Det var så flott, så bra og så hyggelig der.

Hvorfor har ikke vi det slik? Sånn vil vi ha det! Jeg hørte min indre stemme rope, nærmest som en unge som hadde blitt fratatt tyggegummien sin.

Vi ønsker at det skal bli slik hos oss

Jeg skjønte i et nu hva det handler om, – at vi ønsker ha det slik vi også, og vi vil ha det på området Øya, Lloyds, Tippen og Petersøya.

Vi har levd i den villfarelse at dette er kommunal grunn, – vårt område.

Vi har sett folks alternativer, drømmer og visjoner i den formelle «høringen», og i tiden forut, med masse likes på de vakre og gode bildene av alternative utbyggingsforslag.

Folk vil mene og prege området NÅ, som om vi eier dette området, for nå har vi skjønt det, oppdaget hva som foregår og hva som er i ferd med å skje.

Våknet og ble sinte

Folk våknet og ble sinte da de forsto at dette ikke er et fellesområde, det er ikke kommunalt område, vi eier ikke Øya, Lloyds, Tippen og Petersøya. Vi kan ikke få det slik vi ønsker. Jo, vi vil.

Reaksjonen kom da det gikk opp for folk at drømmene våre ikke vil bli realisert gjennom disse planene. Sinne kom da strategien var å gjennomføre dette bit for bit og nærmest legge skylapper på hele virkeligheten til folk.

Vi vil ha det fint og hyggelig i dette området, med kafeer, kos, – akkurat slik de har fått det til i Brumunddal!

Ulykkelige fattigfolk

Men ulykkelige oss, vi fattigfolk i Ringerike havnet i Robek, det uverdige register over alle som ikke klarer styre økonomien sin. Så kommer Haakon og kjøper området. Og han kjøper mer og mer, og til slutt så eier han alt vi helst ville hatt som kommunalt felleseie.

Er Tronrud en hjelper for kommunen som skyter inn penger og bidrar til å få kommunen ut av Robek, eller er han smart forretningsmann som benytter seg av muligheten til store penger?

Han skjønte det med Ringeriksbanen. Vi har sittet med nesa i stubben og ventet på bane i 150 år. Så tegner Haakon i vei med Snøhetta og legger grunnlag for en byplan. Politikere griper denne ideen og banker gjennom, på overtid.

Styrte han hele kommunen som var hjelpeløs og fattig, eller kom han inn som bypatriot med hjerte for byen?

Det kommer så ufattelig mye folk

Siden banen kommer, så kommer det så ufattelig mye nye folk, sies det. Ja vel, så tegner Snøhetta en drabantby da, med høye blokker på Øya og Tippen. Og vipps, så tapte befolkningen hele potten og politikere tror de har vunnet.

Hjelper Haakon kommunen med den statlige utfordringen om høyt og tett, eller er han fortsatt en smart utbygger som presser på med «Holmlia-blokker» for å mele sin egen kake?

Hvordan skal dette gå? Hvorfor var ikke folk med tidligere? Hvorfor sa ikke folk ifra?

«Nytter ikke»

– Det nytter ikke, sier noen – nå eier han alt. Dette er nå privat eiendom.

Han har kjøpt alt sammen bit for bit, og nå presenterer kommunen en bit for bit-plan i stedet for å vise oss plan for hele området. Ydmykende og «dårlig gjort».

Det fine området som Brumunddal har fått til skulle vi hatt, for vi har MYE mer: fossen, Loyds buene, kraftverkene, historien, selve identitet vår er DER. Vår felles sjel og hjerte er DER. Det beste området vårt, – gitt ære ved navnet «INDREFILETEN». Den skal ikke bli soveby for Oslo-folk nei.

Det skal bli kremområde for OSS som bor og eier byen og historien. Det er som om den største bukkene bruse bare har lyst til å stange høyhustrollet i fossen.

Haakon vinner ikke folks hjerter

Haakon kan aldri vinne, i alle fall ikke alle folks hjerter, for han verken vil eller kan bygge kultur og aktivitetssenter. Han er forretningsmann.

Og, vi folket kan aldri vinne, for vi er like fattige og eier ingenting, og får det aldri så koselig i våre kjerneområder, slik som Brumunddal har fått til.

Politikere kan ikke vinne heller, for de har vært ansvarlig for alle prosessene hele veien som har ført oss dit vi er i dag. Nå sitter vi der med sinne, sorg og tapte drømmer og visjoner.

Total endring

De neste 10 årene kan bli gradvis og total endring av byens hjerte og kjerne med nye folk, masse fremmede folk, masse biler, enda flere sosiale problemer? Eller kan det bli et forretningsområde for skattepenger inn og trygging av velferden, der «vi kan høre klingende mynt i kassene igjen»?

Det er som å ta av seg gullringen, pantsette, gi fra seg det beste vi har. Den eneste trøsten er at fossen vil bruse uansett skygger, blokker og omgivelser. Vi ønsker det stort og fint.

Haakon vil komme folk «litt i møte» nå, med litt mindre høyhus og da blir det litt mindre uteareal for oss alle. Det må vi da forstå. Våre politikere har bestemt for oss så langt og skal snart gjøre sitt siste avgjørende vedtak.

Veien videre er helt avgjørende. Det handler for folk nå først om å få se detaljert plan for HELE området i det som er planlagt som en drabantby. Hvor langt er Haakon Tronrud villig til å kompensere for befolkningens tapte visjoner og drømmer?

Hva med en alternativ utbygging?

Vil han også kunne gå for en hel og alternativ utbygging?

Lloyds er bare en del av «vår felles kulturarv». Tør politikere noe annet med helheten nå?

Hjelpe seg, – det er våre tillitsvalgte som har bestemt alt dette, de har visst om alt, vedtatt på vegne av oss fattige, altfor treige, eiendomsløse og uinformerte.

Skal vi nå bare gå fra sinne til sorg og bære tapet av en stor drøm?

Dette lindrer ikke

Dessverre Haakon – en etasje eller to lindrer ikke – det handler om kvalitativ, helhet og innhold.

Dessverre, politikere – ingen vil i ettertid frita deg fordi du ikke visste eller skjønte.

Kommentarer til denne saken