Slipp steinene!
Tekst: Johannes 8, 2 – 11
9. søndag i Treenighetstiden.

Et møte med Jesus får alltid konsekvenser. Slik ble det også denne morgenen på Tempelplassen i Jerusalem.

Jesus satt og underviste folkemengden, da noen skriftlærde og fariseere kom drassende med en kvinne de gjerne ville steine til døde. Hun hadde vært utro, hadde brutt ekteskapet, og blitt tatt på fersk gjerning.

Mannen hun hadde vært utro sammen med, var ikke å se. Kanskje hadde han klart å stikke av?

Moralens voktere

De skriftlærde og fariseerne påberopet seg å være Guds ambassadører og moralens voktere. De øynet nå en mulighet til å sette Jesus på plass. Han som ble kalt for «tollere og synderes venn» ville nok nå miste mye av sin popularitet i folket uansett hva han valgte å gjøre.

Vi vet veldig lite om denne kvinnen. Var hun forført av en annens ektemann? Var hun utsatt for overgrep? Levde hun i et umulig ekteskap? Vi vet ikke og vi får ikke vite det, for Jesus skifter fokus.

I møte med disse skråsikre og selvrettferdige anklagerne vender Jesus oppmerksomheten innover mot den enkeltes hjerte.

Ser andres feiltrinn

Vi har jo så lett for å se alle andres feiltrinn istedet for våre egne.

Og det er jo slik at peker du dømmende på noen, vender det jo straks tre fingre seg tilbake mot deg selv.

Jesus sa: «Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne.»

Da de hørte dette, slapp anklagerne grepet om steinene og gikk av sted en etter en, de eldste først.

Jesus sa ved en annen anledning: «Menneskesønnen er ikke kommet for å ødelegge menneskeliv, men for å frelse.»

Jesus tilga kvinnen og lot nåde gå for rett. Han sa til henne: «Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort og synd ikke mere fra nå av!»

Respekt og omsorg

Hva kan vi lære av dette? For det første må vi lære å se inn i eget liv og rydde der, istedenfor å fordømme andre og knuse deres framtid!

Vårt kall som kristne er å hjelpe andre på fote igjen med respekt og omsorg. Apostelen Paulus skriver:

«La det samme sinnelag være i dere som også var i Jesus Kristus!»

Så skal også vi møte våre medmennesker med omsorg og med tilgivelsens sinnelag.