Kapittel 5

Skribenter: Steinsfjorden montessoriskoles elever som har vært med å skrive til skrivestafetten.

Skribenter: Steinsfjorden montessoriskoles elever som har vært med å skrive til skrivestafetten. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

Døren åpnet seg og jeg løp og løp, gjennom en hage, forbi en trampoline og bortover tilbake mot huset.

Jeg løp uten å tenke på hva jeg skulle gjøre. Teppet jeg hadde hatt over skuldrene hadde falt av på veien. Jeg hadde også mistet lommelykten.

Det var blitt ganske mørkt ute. Det var kommet mørke og tunge skyer over himmelen.

Jeg stoppet opp og prøvde å finne på noe smart å gjøre. Men det gikk ikke, hjertet banket så hardt at det gjorde vondt. Og hjernen var så full av tanker at jeg trodde den skulle eksplodere.

Luften var fuktig og jeg frøs.

Måtte komme meg vekk

Plutselig hørte jeg en lyd bak meg. Jeg snudde meg men kunne ikke se noen, ikke en sjel. Hjertet gjorde fortsatt vondt og jeg klarte fremdeles ikke tenke klart.

Men jeg visste en ting, jeg måtte komme meg vekk. Jeg fortsatte å løpe. Jeg sprang i vill panikk, helt til jeg plutselig kræsjet i et tre.

Jeg lå helt stille, for jeg var i sjokk og kunne ikke bevege meg. Da hørte jeg stemmer som kom nærmere. Det var de samme stemmene jeg hadde hørt tidligere.

Nå måtte jeg gjøre noe.

Jeg klatret opp på taket på en bil og prøvde å komme meg unna.

Mannen uten ansikt

Så kom en mann inn fra andre siden, men jeg kunne ikke se fjeset hans. Kanskje han ikke hadde et ansikt? Mannen uten ansikt kom nærmere og nærmere.

Jeg prøvde å løpe vekk.

Mannen kom etter.

Jeg kunne skimte at han hadde noe foran øynene og nesen, og pustet tungt gjennom munnen. Plutselig følte jeg at jeg ble stukket.

Glimtet av en kniv

Jeg tror jeg må ha besvimt. Da jeg våknet oppdaget jeg at jeg var i garasjen igjen. Det var flere menn der.

Noen prøvde å løfte meg og bære meg bort til Gard.

Plutselig så jeg en hanske som kom inn i rommet. Jeg så glimtet av en kniv.

Så ble alt svart igjen.

Artikkeltags