Som tegningen fra brevet ...

7. trinn Veien skole.

7. trinn Veien skole. Foto:

Artikkelen er over 5 år gammel
DEL

LES 1. KAPITTEL: Onde øyne

Mille sendte broren et blikk fylt med redsel, og kunne se han tenkte det samme.

Før hun skrudde av telefonen og ventet på at bror fikk gjort det samme. Hun kjente smaken av den mugne torskegryta da hun ropte opp til mor. - Vi går ut! De ventet ikke på svar men visste at hun hørte dem. Hun så Bror spurtet foran henne oppover gata til Leilic. Ute i garasjen, som hadde blitt gutterommet, til Leilic satt alle og ventet spent på dem,

– Hva skjer? spurte Maria.

– Meldingen? svarte Bror

– Har dere ikke fått den?

De fikk et veldig hastverk med å få opp telefonene før Leilic svarte

– Fra Dorthe.

– Hva er dette? svarte Maria med en skjelvende stemme før hun skrudde av mobilen og kastet den fra seg.

– Jeg vet ikke, men husker dere vasen vi gravde ned, den står limt på spisebordet svarte Mille.

– Og åssen kunne mamma vite at burgerne ble billige! svarte Bror engstelig.

– Men hva er det med BZ? Små ropte Maria.

– Ikke rop Maria svarte Leilic før Bror rakk å svare -dette er virkelig spooky.

De bestemte seg for å dra hjem, og samles hos Leilic etter skolen i morgen før de gikk frustrerte og tankefulle hjem.

Da de kom hjem, satt moren på Ipaden og sjekka Facebook. Hun sendte dem et guffent blikk før rompehullet på katten dukket opp igjen. Mille savnet tiden når faren var hjemme, moren var blid og hun kunne hør kranglinga fra søstrene om hvem som skulle dusje først. Da hun løp opp på badet hørte hun Bror komme opp trappa. Hun sa natta og listet seg inn til seg. Da hun skulle til å legge seg, så hun brevet.

Kjære Mille og BreakZoom vennene mine! Sto det skrevet med en rotete håndskrift.

Hun åpnet brevet og fikk se to øyne som var veldig fint tegnet. Man kunne se lidenskapen for ondskap i dem, de var sorte, omrisset var veldig røde og sotete. Nederst kunne hun se den samme håndskriften snirkle seg nedover med store bokstaver.

Hei Mille, jeg skal hilse fra din venn Dorthe, håper på å få se deg snart! Parken?

Hilsen Øy.

Mille fikk grøsninger nedover hele ryggen og nakkehårene sto rett opp.

Hun listet seg inn til Bror, og viste han brevet. Hun kunne se øynene hans ble helt sorte, skinnende som om han gråt. Da han hadde sett gjennom to ganger, svarte han enkelt:

– Hva gjør vi?

– Vi må sove på det til i morgen, sa Mille. De gikk å la seg, men det ble ikke mye søvn. Bror begynte å tenke mens Mille så vidt gråt og ante ikke hva hun skulle gjøre. Hun var bare full av frykt.

Hva gjør vi? Hvem er øy? Hva skjer med mamma? Hvor er Dorthe? Har hun det bra? Gikk det gjennom hodet til Bror. Alle spørsmålene på en gang, men mest av alt tenkte han på hva som skjedde i parken.

– Hva ser vi etter? spurte Bror. Ingen visste helt, men de tenkte på stedet de gravde ned vasen. De løp bort for og startet å grave. De kunne se at noen hadde vært der nylig. Men de fant bare en møkkete treboks. Bror åpnet den og tok opp et brev. Mille kjente redselen komme smygene når hun så øynene til Bror bli sotete og røde som tegningen fra brevet ?

Artikkeltags