Skyggemannen bak rattet

Sokna-elevene har skrevet 9. kapittel.

Sokna-elevene har skrevet 9. kapittel. Foto:

Av
Artikkelen er over 5 år gammel

– Pappa har et stort dypt kutt i halsen, gråter Mille.

DEL

LES 1. KAPITTEL: Onde øyne

LES 2. KAPITTEL: Som tegningen fra brevet ...

LES 3. KAPITTEL: Fire nordmenn forsvunnet

LES 4. KAPITTEL: Skritt nede i gangen

LES 5. KAPITTEL: En mann med maske ...

LES 6. KAPITTEL: Hvor er Dorthe?

LES 7. KAPITTEL: Mannen i skogen

LES 8. KAPITTEL: Bundet fast i en lyktestolpe ...

– Fort deg, vi må løsne tauet før den skumle skyggemannen kommer tilbake! Roper Bror.

I det Mille og Bror skal til å løsne de slitte tauene kommer skyggemannen igjennom døra, skikkelsen er stor og mørk.

De skynder seg å gjemme seg bak døra og håper at skyggemannen ikke så dem.

– Kom fram, kom fram hvor enn dere er, sier skyggemannen med en mørk og hes stemme.

Snøen dalte ned så fredfullt som om ingenting galt hadde skjedd, og de kalde vintervindene blåste inn mellom sprekkene i døra. Skyggemannen har sett dem, han kommer nærmere og nærmere.

– Reis deg opp og løp hjem, jeg kommer etter, hvisker Bror til Mille.

Mille reiser seg opp og løper hjemover uten å stille noen spørsmål, for hun kunne se at Bror hadde en plan.

Skyggemannen ser på Mille som løper bortover stien og tar noen lange skritt fram til hjørnet på kirka.

På avstand følger han med på Mille, mens Bror sniker seg forbi og bort til faren. Bror klarer å løsne tauene på faren som er bevisstløs. Han tar så det lengste tauet og sniker seg innpå Skyggemannen bakfra. Det kommer en rar lyd fra faren akkurat da Bror skal til å fange skyggemannen.

Skyggemannen hører også lyden og snur seg. Da ser han Bror og fanger han istedenfor.

– Slipp meg! Roper Bror

Skyggemannen binder Bror fast ved lyktestolpen og oppdager at faren er borte. Skyggemannen ser seg rundt og leter etter tegn til faren. Det var bare trær, mose, en lyktestolpe og mange gamle gravsteiner som var for lave til at faren kunne gjemme seg bak.

Det eneste stedet faren kunne ha unnsluppet var gjennom selve kirka og begynt å gå nedover veien. Skyggemannen bestemmer seg for å ta med Bror til lastebilen sin og lete etter faren.

Han drar Bror i det lange karamellbrune håret inn i skogen og opp til åpningen hvor lastebilen er parkert.

– Au! Det gjør vondt! Skriker Bror.

– Ti still din lille skrikerunge, kjeftet Skyggemannen tilbake.

– Hva er det du skal med faren min?

– Det trenger du ikke å vite enda!

De går opp en lang, bratt barnålssti. Etter en stund kommer de til åpningen der lastebilen er.

Skyggemannen drar opp skyvedøren bakpå lastebilen.

– Vent, kan du svare på spørsmålet jeg spurte tidligere? Spurte Bror med tårer i øynene.

– Hvis du absolutt må vite det så skal jeg drepe faren din nå som han har sagt det jeg er ute etter, svarte Skyggemannen.

– Skal du drepe pappa?

Skyggemannen svarte ikke på spørsmålet. Han løftet Bror inn i lastebilen og satte seg bak rattet og kjørte av sted.

Det var lett å se hvor faren hadde gått, for det var blodspor nedover veien. Bak en sving gikk faren midt i veien med hånda mot halsen for å prøve å stanse blodet som rant.

Skyggemannen tråkket på gassen så hardt han kunne. Bror kjente at lastebilen kjørte fortere og fortere, han talte sekundene 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8 … «dunk».

Lastebilen traff pappa. Pappa er død, tenkte Bror mens det strømmet tårer nedover kinnet hans ...

Artikkeltags