Onde øyne

Artikkelen er over 5 år gammel

Mille prøvde å sende broren et blikk med bønn om hjelp.

DEL

Men den femten år gamle slasken, som faktisk het Bror, bare viftet med håndflatene mot henne. Han gadd ikke blande seg. Mille forsto ham egentlig, hvem ville vel krangle med mamma hvis man ikke måtte?

– Du må vente med sminke til du blir tenåring, Mille. Det vet du godt. Slik var det for Billie og Cille også, bare spør dem!

Den helt nye supermascaraen Mille gjemte i skolesekken sin lå nå i mammas veske, og forsvant sammen med henne ut av døren.

– Dustekjerring! prustet Mille gjennom sammenbitte tenner. Bror bare trakk på skuldrene, og slurpet resten av frokostblandingen rett fra bollen.

– Du blir jo tretten år om bare en måned, liksomtrøstet han, og gliste med melkebart.

Fram med mobilen

Mille pustet så dypt hun kunne, tok frem mobilen, og logget på BreakZoom for å knuse noen grønnsakzombier. Hun sprengte en hvit gulrot og moset en blodig rødbete, før det hemmelige innloggingsfeltet dukket opp bak en stabel skrikende selleri. Det føltes som en hevn da hun tastet navn og passord, og trykket YES på løftet om å aldri verve venner over 18 år, eller røpe det egentlige spillet for noen voksne. Spesielt ikke vrange, eldgamle mødre, tenkte Mille.

– Vi rekker ikke spille nå, kom det fra Bror. - Halvåtte-bussen går om fem minutter. Da får vi en halvtime med Leilic og Dorthe og Maria før det ringer.

Mille svitsjet tilbake til offisiell spillmodus, der grønnsakene splasjet omkring og skulle bli lapskaus. Men hun rakk å se på de hemmelige poengene.

– Vi leder fremdeles i Norge. Men de derre japanerene har banka oss i natt, nå er vi på tiende.

– Vi tar dem, snerret Bror og slengte både sin egen og Milles skoleveske på ryggen.

Leilic lignet en Buddha der han satt med de lubne bena i kryss. Underleppen var skjøvet frem over dobbelthaken. De klare brune øynene fikk et underlig blått skinn på grunn av skjermlyset.

– Fort dere å logge på! Dorthe er ikke kommet, men vi må fikse hundre poeng før timen, stresset kjæresten hans, Maria. Hun hadde knapt tid til å låne Mille litt mascara og en lipgloss.

De fire trykket seg sammen i det gamle bøttekottet. Her kunne de droppe skjule-spillet i BreakZoom og ha flere virkelige konkurransevinduer åpne samtidig. I løpet av kort tid hadde de levlet forbi både bestelaget fra Korea og svenskene igjen, men da klokka ringte så de fire-fem andre europeiske lag suse forbi.

– Vi vinner aldri de millionene, stønnet Mille.

– Vi skal vinne, fastslo lagleder og datnerd Leilic, og fikk et beundrende blikk fra Maria.

På lang ferie

Læreren fortalte at Dorthe var på en lang ferie, faren hennes måtte brått dra til USA på grunn av jobben. Mille kjente stikk fra små uro-mygg i magen. Mobilen hennes lå skjult inne i pennalet, uten lys og lyd, men hun registrerte den nye SMS-en fra Leilic: WTF!!! Samma som Jonny SPOOKY!!! I samme øyeblikk kom Gmail-chatmeldingen fra Maria opp på laptopen: Veddr ho e ferska.

Skoledagen ble veldig, veldig lang.

I burgersjappa fantes et hjørne der de kunne sitte uten at noen så hva de drev med på nettbrett, mobil eller PC. I tillegg var wi-fien en av de raskeste i byen, og man fikk en burger for femten kroner. Mille leverte en hundrelapp og betalte for seg og broren. Det var først da hun slang burgere og vekslepenger på bordet at hun innså det: Hun hadde fått tilbake 170 kroner. Det ville være nok til en ny mascara.

– Jeg burde vel gå tilbake til kassa?

BreakingZoom

Leilic, Maria og Bror bare stirret på henne, munnene var fulle av burger mens de lirket seg mot innloggingssiden i BreakingZoom. Hver gang måtte de finne en ny vei, men det tok som regel bare et minutt å løse kodene når man først kjente spillet.

– Drit i det, sa Maria, som både hadde svelget burgeren og logget inn først. - Vi må komme i gang. Tenk hvor mange mascaraer du kan kjøpe når vi deler 10 millioner dollar da!

De spilte helt til Leilic måtte logge av og rekke korpsøvinga. Lagene på fikk bare fem timers spilletid i døgnet, men de kunne låne av hverandre så lenge alle kjempet minst tre dueller i uka.

– Hva skal vi gjøre hvis Dorthe ikke logger på mer? hvisket Maria da de sto på dametoalettet og fjernet siste rest av øyensverte fra Milles vipper.

– Jeg aner ikke. Men det med ti millioner er sikkert bare tøys uansett.

– Det er ikke tøys! Storebroren min har forklart meg alt. Pengene kommer fordi digre internasjonale selskaper lissom låner datakraft av oss når vi spiller. De slipper å kjøpe egne digre datamaskiner, lissom.

Mille trakk på skuldrene. Det sved i øynene, hun skulle nok ikke brukt såpa fra beholderen på veggen.

Mamma satt og sjekket Facebook på iPaden sin. Det var dekket til tre personer i enden av langbordet. Det nappet i hjertet, Mille savnet tiden da både onkel Hans, pappa og to storesøstre fylte opp rundt bordet.

– Fin dag? spurte mamma, og gløttet opp. Mille og Bror gryntet frem et slags ja. Det duftet ganske godt av thaikrydder.

– Ta ut brødet fra mikroen, Mille. Vi skal ha deilig torskegryte med kokosfløte, koriander, chili og lime, opplyste mamma muntert. Mille gikk bort til komfyren og rørte litt i kjelen. Heldigvis var det ikke spor av blåskjell eller sjampinjong. De to ekleste matvarene hun visste om var tilfeldigvis to som lett kunne forkle seg som hverandre.

– Kunne vel tatt kylling, snøftet Bror.

Mamma klappet sammen Mac-en og snurpet munnen. Leppene lignet rumpehullet på en katt når hun var så sur, en O med masse små rynker rundt.

– Dere skal spise digre porsjoner! Så lærer dere kanskje hvor dumt det er å bruke penger på burgere før middag, skjente mamma.

Men ingen ble skremt, før moren la til:

– Selv om det ble ganske billig i dag, da!

– Hvordan visste hun det med burgerene? Og det med at det ble billig? hvisket Mille da mamma endelig hadde forlatt etasjen for å ta seg et bad.

– Hun er synsk. Alle mødre har øyne i nakken, flirte Bror, men han så nervøs ut. Mille svelget tørt, en eim av fiskegryte presset seg opp fra magen og la seg som mugg bakerst på tungen.

– Jeg har tjue minutter BZ igjen. Skal vi?

– Japp. Like greit å få spilt ferdig nå når hun er ute.

Logget seg på

De ryddet raskt av bordet. Bror satte alt i oppvaskmaskinen før han logget på, mens Mille tørket søl av komfyren. Da hun snudde seg for å børste brødsmuler fra spisebordet, la hun for første gang merke til vasen med tulipaner i. Hun slapp filla, et gisp ble til et gulp, men ingen ord kom frem. Mille bare pekte skjelvende på vasen.

I det samme bannet Bror kraftig, og snudde seg mot henne. De mørkeblå øynene hans var allerede intense, men da han innså det Mille alt hadde innsett ble de nesten svarte. Bror reiste seg, grep den antikke keramikkvasen som en gang hadde stått i et skap i loftstuen, og holdt den mot lampelyset. Fingertuppene fulgte et usynlig spor.

– Den er limt, fastslo han med skjelvende stemme.

– Hvordan kunne mamma finne den? Det er jo flere uker siden vi gravde bitene ned i parken?

Mille kjente hårene reise seg på underarmen. Bror satte vasen fra seg og pustet hardt ut, som om den veide et tonn. Så skjøv han nettbrettet sitt mot Mille.

– Denne meldingen kom nå. Fra Dorthes konto i BZ.

ALLE BLIR LURT! BZ ER FARLIG IKKE LOGG PÅ MER IKKE BRUK MOBIL ELLER DATA ELLER NOE MER! SLÅ AV ALT!!! ELLERS KOMMER ØY

LES 2. KAPITTEL: Som tegningen fra brevet ...

Artikkeltags