– Og nå er det din tur ...

Disse elevene i klasse 7B på Hallingby skole har skrevet kapittel 11.

Disse elevene i klasse 7B på Hallingby skole har skrevet kapittel 11. Foto:

Artikkelen er over 5 år gammel

Mille så meldingen og ble redd. Hun kunne ikke la søsteren dø!

DEL

LES 1. KAPITTEL: Onde øyne

LES 2. KAPITTEL: Som tegningen fra brevet ...

LES 3. KAPITTEL: Fire nordmenn forsvunnet

LES 4. KAPITTEL: Skritt nede i gangen

LES 5. KAPITTEL: En mann med maske ...

LES 6. KAPITTEL: Hvor er Dorthe?

LES 7. KAPITTEL: Mannen i skogen

LES 8. KAPITTEL: Bundet fast i en lyktestolpe ...

LES 9. KAPITTEL: Skyggemannen bak rattet

LES 10. KAPITTEL: Skyggemannen blir avslørt

Hun ringte til politiet og forklarte meldingen.

De sa at hun måtte ta raskeste buss til stasjonen. Hun tok fram busskatalogen, og lette etter en buss. «DER! Klokken 16.00 i dag, å nei. Jeg har kun 15 minutter på meg..»

Mille dro på seg jakken og skoene i full fart og løp bort til bussplassen. Hun kjente i lommen etter pengene.

«Herregud! Jeg glemte pengene på kommoden i gangen!»

Hun kjente i den andre lommen.

«Der ja..»

Hun tok fram pengene og telte dem.

«15, 16, 17, 18, 19, 20! Jeg har akkurat nok til bussen.»

Hun hørte bussen borte i veien. Bussjåføren stoppet og lukket opp dørene. Mille gikk inn, dro fram pengene og ga dem til bussjåføren.

Bussjåføren smilte til Mille, og Mille smilte tilbake.

Det ble en kjedelig busstur. Den varte i ti minutter.

Bussen stoppet, og Mille gikk ut. Hun var nervøs. Politimannen møtte Mille i døra. Han snakket veldig mye. Nå var klokken 17.00.

«Hva heter søstera di, da?» spurte politimannen.

«Hun heter Lena.» svarte Mille gråtende.

«Hva har hun som etternavn?» spurte politimannen nysgjerrig.

«Hun heter Lena. Lena Olsen.»

Mille så opp på politimannen.

«Hvor gammel er hun?» politimannen skrev notater og så ned på Mille igjen.

«Hun er 15 år..» svarte Mille beskjedent.

«Vet du hvor hun bor?» spurte og noterte politimannen.

«Nei. de har akkurat flyttet nesten ...» svarte Mille mens hun så på klokka.

Den er 17.20.

«Vi burde dra til fabrikken snart..» sa Mille med gråtende stemme og tårer i øynene.

«Ja, vi burde flytte oss ut i bilen» sa politimannen.

De løp ut i bilen og kjørte hjem for å hente Bror og så kjørte de til fabrikken. Mille og Bror gikk ut av bilen og festet blikket sitt på den grå og kjedelige fabrikken.

«Var det her?» spurte politimannen og gikk ut av bilen.

«Ja, jeg tror det!» sa Mille og så på han.

«Men hvor er dem?» hvisket Bror.

«Der! Der står det noen i svart.»

Mille pekte bort på to mennesker som sto bak en liten kassebil.

«Hvis jeg og Mille går bak først, så kommer du når føler for det?»

Bror ventet på et svar fra politimannen men Mille tok tak i hånden til Bror og de gikk sammen bak kassebilen.

«Neimen se der! To små snørrunger!» sa skyggemannen.

«Ikke tro at du kommer deg ut av dette så lett, mamma» gliste Mille.

«Hvordan fant du ut av det?» spurte skyggemannen forskrekket.

«Vi så deg i garasjen mamma! Med pistol og alt!»

Mamma så overraskende på Mille og Bror.

«Vi har med politi og hele pakka, så du kan bare overgi deg, for det har du fortjent!» fortsatte Bror.

«Å, jaså har du det?» sa mamma, og så stirrende på Mille og bror.

Mille snudde seg om og gjorde et tegn i løse lufta så politimannen skulle komme fram, men ingen kom.

«Så hvor er de politifolkene Mille?» spurte Bror.

«Ja Mille, hvor er de politifolkene?» spurte mamma og skulte bort på oss.

«De kjørte oss hit, jo» sa Mille redd, og litt nervøst.

Mamma rettet pistolen opp mot Mille og Bror og gliste.

«Skal du skyte oss, mamma?» hikstet Mille og så bort på Bror, han skjalv og hadde tårer i øynene.

Mille skilte blikk mellom Bror og mamma.

«Hvor er Lena?» spurte Mille.

Morra så ned. «Mamma? Hva er det du driver med?» sporte Bror.

Hun svarte ikke. Hun sto og stirret på Mille og Bror mens hun holdt pistolen.

«HOPP! Mille!» ropte bror.

Mille hoppet så høyt hun klarte. Hun hører et smell like bak seg. Mille snudde seg og så Bror nede på bakken.

«Bror?»

Mille så forskrekket på mamma.

«Hva har du gjort?! Har du drept bror?!»

Mamma så på Mille og rettet pistolen mot henne.

«Ja, ser du ikke det? Og nå er det din tur!»

Artikkeltags