Kapittel 4

Sundvollen oppvekstsenter: 7. klasse.

Sundvollen oppvekstsenter: 7. klasse.

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

Døra lukket seg bak meg med et smell.

Det var helt mørkt, jeg så ingenting.

Jeg ble litt redd, men prøvde å navigere meg rundt i bilen. Da jeg gikk fremover, kjente jeg noe rart. Det var fuktig og bløtt. Før jeg rakk å tenke på hva det var, begynte bilen å kjøre og jeg falt oppå noe mykt, men hardt på samme tid.

Hvor hadde jeg kjent den lukta før? Det var noe kjent med den, men jeg slo fra meg tanken.

Jeg fomlet rundt med hendene mine til jeg kom borti noe hardt og kaldt.

Det var en eske. Den var ikke vanskelig å åpne, så det var tydeligvis ikke noe viktig i den. Boksen hadde mange bulker på seg, den hadde mest sannsynlig blitt kastet rundt i bilen. Det kjentes ut som om det lå noe der, det var en lommelykt! Jeg skrudde den på, og lyste rundt i rommet.

Listen

Det var masse bilder på veggen, bilder av personer.

Hæ? Det var jo Fru Karlsen.

Jeg så til venstre og der hang det en liste på veggen.

Der var navnene skrevet i samme rekkefølge som på bildene, men under Fru Karlsens navn sto mitt og Gard sitt navn!

Jeg gikk litt rundt i mørket og tenkte på hvorfor navnene våre sto der, men plutselig snublet jeg og reiste meg for å se hva det var. Gard lå der. Han var bevisstløs og dekket av blod! Jeg prøvde å få kontakt med han, men han svarte ikke.

Jeg flyttet meg litt rundt og jeg mistet lommelykten. Jeg bøyde meg ned for å finne den, men da kjente jeg noe. Etter hvert skjønte jeg at det var Gard sin hånd. Jeg satte meg rolig ned ved siden av han. Da hørte jeg en lyd fra forsetet. Det var en mørk stemme som snakket.

Jeg prøvde så godt jeg kunne å få med meg hva som ble sagt. Jeg hørte noe ringe, det var noe her inne. Jeg gikk rundt for å finne det, mens lyden i forsetet ble svakere og svakere, helt til jeg ikke hørte lyden i det hele tatt.

Samtalen

Ringelyden ble sterkere jo mer jeg gikk mot den ene siden. Jeg gikk bort til der lyden kom fra. Da så jeg en hylle over bildene, men jeg var mer opptatt av å finne telefonen enn å tenke på det akkurat da. Jeg fant telefonen og svarte.

– Hallo, sa jeg med en skjelvende stemme.

Det var ingen svar å få i den andre enden.

Jeg sa hallo igjen, men det var fortsatt ingen som svarte. Plutselig hørte jeg en mørk stemme, men telefonen fanget opp lyden fra langt borte, så det kunne ikke være han som ringte. Så hørte jeg en annen mørk stemme.

Den stemmen var mye nærmere telefonen og den sa:

– Prøver du å finne en utvei?

– Hvem er det? spurte jeg og lyttet etter hva som ble sagt tilbake til meg.

Plutselig ble den mørke stemmen jeg hørte borte og den eneste lyden jeg hørte var et pip. Jeg fikk panikk og la telefonen på hylla.

Da jeg dro hånda over hylla, kom jeg borti noe. Hva kunne det være? Plutselig skjønte jeg at det var en finger, men det var mange av dem – var det flere hender?

Endelig stoppet bilen og jeg snudde meg kjapt. Dette var min sjanse for komme meg ut. Jeg tok tak i døra og skulle til å åpne den da jeg innså at noen allerede hadde åpnet den fra utsiden.

Artikkeltags