Kapittel 3

7. trinn på Hallingby skole 2017/2018: (Tilfeldig rekkefølge) Kristine Nystrand, Øyvind Lindahl, Torgrim Egge Kristiansen, Anne Dokkeberg Nymoen,  Adrian Sunnvoll Tørstad, Inger Renate Skjauff, Jan Fredrik Heen, Ragne Rørvik, Ingrid Stockfleth Skjørvold, Sunniva Lien Sundby, Kristian Høe-Mayer, Jenny Victoria Henriksen Skundberg, Theodor Lie, Sofie Amalie Sætre Nordstrøm, Syver Ronjus Thengs, Elida Thomle Brager, Mikkel Løkke-Sørengen, Sol Victoria Jensen Røine, Erik Leander Sivertsen Mælingen, Mina Marie Nystrand Kristoffersen, André Ørebekk Haughem, Marthe Marie Heen,  Ida Emilie Lund Eriksen, Dina Gustavsen Nysveen, Håvard Simarud Novi, Tuva Marie Ziolkowski-Nesset, Linnea Svartis Johansen, Angerena Lacho,  Malin Lund Gundersveen, Nils Erik Nystrand Kristoffersen, Anne Nygård, og Mathias Hoseth.

7. trinn på Hallingby skole 2017/2018: (Tilfeldig rekkefølge) Kristine Nystrand, Øyvind Lindahl, Torgrim Egge Kristiansen, Anne Dokkeberg Nymoen, Adrian Sunnvoll Tørstad, Inger Renate Skjauff, Jan Fredrik Heen, Ragne Rørvik, Ingrid Stockfleth Skjørvold, Sunniva Lien Sundby, Kristian Høe-Mayer, Jenny Victoria Henriksen Skundberg, Theodor Lie, Sofie Amalie Sætre Nordstrøm, Syver Ronjus Thengs, Elida Thomle Brager, Mikkel Løkke-Sørengen, Sol Victoria Jensen Røine, Erik Leander Sivertsen Mælingen, Mina Marie Nystrand Kristoffersen, André Ørebekk Haughem, Marthe Marie Heen, Ida Emilie Lund Eriksen, Dina Gustavsen Nysveen, Håvard Simarud Novi, Tuva Marie Ziolkowski-Nesset, Linnea Svartis Johansen, Angerena Lacho, Malin Lund Gundersveen, Nils Erik Nystrand Kristoffersen, Anne Nygård, og Mathias Hoseth.

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

Jeg stoppet, vurderte å snu, men bestemte meg for å fortsette. Jeg satte fra meg sykkelen min. Det ble mørkere og mørkere, pøsregnet fortsatte.

Gaten virket forlatt. Husene var våte og ekle. Det sto gamle biler utenfor husene, det virket som om folkene som hadde bodd her bare hadde dratt. Plutselig så jeg en mann i vinduet i det ene huset.

Jeg skvatt. Han så meg. Jeg løp videre inn i gaten. Den var ikke så stor. Det var en butikk i enden. Døren var åpen så jeg gikk inn, det var mørkt. Det var rotete og støvete der, mange av hyllene hadde veltet og lå på gulvet. Det sto bare et par hermetikkbokser igjen på hyllene. Jeg gikk inn til kassa da jeg hørte en bjelle og en dør som smalt igjen.

Hvem kan det være

Lyset blinket. Jeg så en skygge. Hvem kan det være, tenkte jeg?

– Hallo, ropte jeg.

Ingen svarte. Jeg gikk sakte mot døren og plutselig så jeg hvem skyggen var.

Det var mannen jeg hadde sett i vinduet.

Jeg så meg rundt etter en utgang, da jeg snudde meg tilbake var han borte. Jeg spurtet ut døra og gjennom gaten. Jeg så meg ikke tilbake, bare løp mot sykkelen min.

Jeg stoppet, der var huset jeg hadde sett mannen i. Huset var grågrønt og falleferdig. Jeg vurderte å gå inn, men jeg var redd for at mannen skulle komme tilbake.

Jeg løp til sykkelen min og satte meg på den. Da jeg skulle tråkke fra, så jeg meg tilbake og der sto mannen med en bowlingkule i hånda.

Alene hjemme

Da jeg kom hjem var jeg søkkvåt.

Mamma og pappa var ikke hjemme. Jeg var alene hjemme igjen.

Jeg la meg på sofaen med pc-en min i fanget. Jeg gikk in på Netflix for å se på en serie, men tenkte at jeg burde finne ut mere om denne mystiske gaten.

Jeg søkte på «skaret». Det kom opp mer enn jeg hadde forventet. Jeg bladde nedover skjermen og kom til en gammel artikkel. Jeg klikket på den.

Jeg fikk sjokk.

Det var fra 1998 om en gammel bowler som hadde forsvunnet. Han hadde vært en av verdens beste. Han het Fredrico Karlsen. Karlsen? Det het jo fru Karlsen. Var dette en fru Karlsen kjente?

Plutselig hørte jeg skraping på døra. Det hørtes ut som en hund.

Jeg gikk sakte mot døra, da jeg åpnet døra sto Tyra utenfor med blod rennende nedover fra venstre øre. Jeg skyndte meg å dra henne inn i huset. Jeg løp bort til telefonen og ringte dyrlegen.

Da jeg hadde fått tak i dyrlegen fortalte jeg situasjonen og pustet lettet ut. Jeg snudde meg og da så jeg at Tyra hadde forsvunnet. Jeg slapp telefonen.

Jeg fikk panikk og løp rundt i huset for å finne henne, men fant henne ikke. Til slutt ga jeg opp, og da jeg gikk for å lukke døra kom det en blodig bowlingkule trillende mot meg.

Jeg skjønte ingen ting, så besvimte jeg.

Telefonen borte

Jeg våknet fort.

Jeg reiste meg opp og løp bort til telefonen for å ringe etter hjelp, men telefonen var borte. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre.

Jeg løp ut og ropte:

Hjelp! Er det noen her? Hjelp meg!

Ingen svarte.

Da så jeg Tyra ligge helt stille ute på gårdsplassen, jeg løp mot henne, men plutselig kjente jeg noen som tok hånden sin over munnen min og dro meg inn i en hvit varebil.

7. trinn på Hallingby skole 2017/2018:

Kristine Nystrand, Øyvind Lindahl, Torgrim Egge Kristiansen, Anne Dokkeberg Nymoen,  Adrian Sunnvoll Tørstad, Inger Renate Skjauff, Jan Fredrik Heen, Ragne Rørvik, Ingrid Stockfleth Skjørvold, Sunniva Lien Sundby, Kristian Høe-Mayer, Jenny Victoria Henriksen Skundberg, Theodor Lie, Sofie Amalie Sætre Nordstrøm, Syver Ronjus Thengs, Elida Thomle Brager, Mikkel Løkke-Sørengen, Sol Victoria Jensen Røine, Erik Leander Sivertsen Mælingen, Mina Marie Nystrand Kristoffersen, André Ørebekk Haughem, Marthe Marie Heen,  Ida Emilie Lund Eriksen, Dina Gustavsen Nysveen, Håvard Simarud Novi, Tuva Marie Ziolkowski-Nesset, Linnea Svartis Johansen, Angerena Lacho,  Malin Lund Gundersveen, Nils Erik Nystrand Kristoffersen, Anne Nygård, og Mathias Hoseth.

Artikkeltags