Kapittel 8: Sannheten om Samira

7. trinn ved Helgerud skole har skrevet siste kapittel i årets skrivestafett.

7. trinn ved Helgerud skole har skrevet siste kapittel i årets skrivestafett. Foto:

Av
Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

Skrivestafetten Kapittel 7: Flukten av Vik skole

Jonas kjenner et vondt stikk i nakken. Han faller sammen, og greier ikke å bevege seg. Han kjenner at hjertet banker fort og hardt. Jonas ser at han blir dratt langsomt inn i en stor lastebil. Han kjenner at han er helt utslitt, og det tar ikke lang tid før han sovner.

Truet og bundet

Han vekkes av den mørke bakluka til lasterommet som åpnes brått. Han ser Samira bundet sammen, og ved siden av henne står den store, svartkledde mannen. Jonas ser at den svartkledde mannen holder en skarp kniv mot halsen til Samira, og han hører at han truer med å drepe henne hvis han prøver å rømme.

Mens den svartkledde mannen snakker om planene sine, merker Jonas at han begynner å få følelsen i kroppen tilbake. Forsiktig beveger han fingrene for å være sikker på at han ikke er lam.

Lasterommet

Plutselig får mannen en telefon, og banner lavt for seg selv og utbryter:

– Har de rømt?

Den svartkledde mannen går bak lastebilen for å ta telefonen, og Samira og Jonas er alene ved lasterommet.

Jonas hvisker: «Samira, jeg har en plan!»

«Det har jeg også» sier Samira.

«Skynd deg å få meg løs, så forklarer jeg på veien!», fortsetter Samira.

Jonas klatrer ned fra lasterommet og løsner tauet som holder Samira bundet. Hun puster lettet ut, og tar hånda til Jonas og sier «Kom, vi må forte oss!»

Det blir brått stille, for de hører at mannen avslutter samtalen. «Bli med, jeg vet om en hytte!» hvisker Samira.

De går langt, faktisk i mange timer, og Jonas begynner å lure på hvor de skal. «Hvor skal vi egentlig?», spør Jonas. «Det har jeg allerede fortalt deg!», svarer Samira irritert. «Hvor langt er det igjen?» spør Jonas igjen.

«Å, må du mase så fælt!?», utbryter Samira.

«Hva er det med deg egentlig?!», roper Jonas.

«Jeg er lei av å måtte redde folk, jeg er rett og slett lei av deg! Husker du foten min som var brukket? Den er absolutt i orden, det er ikke noe i veien med den! Jeg er glad for at jeg fikk vettet til meg og ble med faren min Ivar!» utbryter Samira høyt. 

«Er du med onkel Ivar? Han er jo ond!», roper Jonas forskrekket. Jonas er helt fortumlet. «Hvis det er det du kaller det, så ja». «Men jeg stolte på deg… Du var min aller beste venn. Nå lurer jeg på hvorfor jeg noen gang har likt deg!! Nå har jeg ingen venner mer!», gråter Jonas, og går sin vei.

Jonas tror han har gått fra Samira, men plutselig hører han en telefon ringe. Han hører en kjent stemme si «Det går bra, jeg følger etter han, vent ved målet, jeg har han. Når vi er fremme, tar vi han!»

- SLUTT -

Artikkeltags