Kapittel 7: Sundvollen oppvekstsenter

7. klasse ved Sundvolden oppvekstsenter

7. klasse ved Sundvolden oppvekstsenter Foto:

Artikkelen er over 6 år gammel

Elvira satt skjelvende i ?helikopteret. Hendene hennes svettet, hun så på dem. Hvite, kalde og litt skadet.

DEL

I hendene hennes holdt hun brevet, og hun grøsset da hun tenkte på hva som nettopp hadde skjedd og hva hun nettopp hadde lest. Hun forsto ikke. Atomkraftverk? Hadde dette noe med zombie-viruset å gjøre?

De grønne øynene hennes ble fylt med tårer da hun skjønte hva som sto i brevet. Moren hennes hadde blitt kidnappet fordi noen teite forskere, og faren, trodde hun hadde en kraft inni seg. Moren hadde blitt forsket på som om hun var en rotte!

Elvira følte seg så sint. Hun kokte inni seg, hun var rasende! Plutselig rant sinnet ut av henne og hun ble fylt av fortvilelse. Alt som hadde skjedd, hele livet hennes var blitt snudd på hodet. Ville hun noen gang få moren tilbake?

Hun blunket mange ganger og svelget den store klumpen i halsen. Hun begynte å se seg rundt i helikopteret. Der var både Svend og Erica Johanna, og hun oppdaget plutselig at faren satt bak henne.

- Pappa!

Han bare så ut vinduet.

- Hallo?!

Faren snudde seg rundt, han virket oppgitt og trist. Faren hennes hadde et slitent og trist uttrykk i ansiktet, kanskje de kunne snakke sammen om alt som hadde skjedd senere?

- Du pappa, bare glem det.

Faren nikket og begynte å se ut vinduet igjen, med en trist mine. I sidesynet sitt så hun at faren begravde ansiktet i hendene og begynte å riste litt. Elvira skjønte at han prøvde å skjule at han gråt.

Elvira tok opp mobilen fra lommen. Hun bestemte seg for å se på bildet, selv om det var det hun minst hadde lyst til.

Erica kom bort til henne.

- Hva ser du på?

Elvira svarte stille.

- Bildet.

Erica sukket.

- Ja, vi må se på det.

Bildet var av en hodeskalle, en hodeskalle av sølv.

- Herregud!

Jeg har sett denne hodeskallen før! ropte Elvira. Svend kom bort til jentene.

- Jenter, jeg har funnet ut hvem som sendte bildet.

- Hvem, da?! ropte jentene i kor.

- Da du, Erica og faren din var på sykehus og da Elvira dro hjem for å finne moren deres, dro jeg til kontoret mitt for å finne ut om bildet hadde noe med moren deres å gjøre, og jeg fant ut at det var moren deres som sendte bildet. Det var antakelig en advarsel om zombie-viruset. Hodeskallen er motgiften, jeg vet bare ikke hvordan det virker.

- Svend! sa Elvira.

- Jeg har posen med hodeskallen med meg! Den var i vannet, hjemme hos oss! Faren snudde seg mot Svend.

- Dere, jeg vet hvordan hodeskallen virker som motgift, jeg forsket på moren deres med noen andre for å tjene penger, men uheldigvis lagde vi et zombie-virus. Hodeskallen er ekte og den er malt med sølv. Sølv tiltrekker zombier, men zombier kan ikke røre ekte menneskebein, for da blir de vanlige mennesker igjen.

- Det er akkurat det vi må gjøre, sa Erica bestemt.

- Ok dere, hør på meg. Alle så på faren.

- Dere vet den statuen av vår borgermester Christian, som sitter på en hest i midten av sentrum, med hånden utstrakt? Vi må plassere hodeskallen i hånden på statuen. Da vil alle zombiene komme dit og bli vanlige mennesker.

Alle nikket.

- OK!!!

Artikkeltags