Kapittel 6: – Dere har magiske evner

7A på Ullerål skole har skrevet kapittel 6 av fortellingen «Elven».

7A på Ullerål skole har skrevet kapittel 6 av fortellingen «Elven». Foto:

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Den kalde hånden tok nakken til Asle i et hardt grep. Han røsket seg ut av det, hoppet rundt og slo knyttneven hardt i retning av eieren av hånden.

DEL

«Elven»

1. kapittel: Kassen av Jørn Lier Horst

2. kapittel: På flukt av Sokna skole

3. kapittel: Fanget av Eikli skole

4. kapittel: Safen i kjelleren av Sundvollen oppvekstsenter

5. kapittel: En kald hånd i nakken av Hallingby skole

6. kapittel: – Dere har magiske evner av Ullerål skole klasse 7a

7. kapittel: Den utrolige sannheten Ullerål skole klasse 7b

8. kapittel: Gjennom portalen Veien skole

Han så ingen ting klart, men hørte en knasende lyd og kjente at noe gikk i stykker der han traff. Mannen utstøtte et dumpt brøl av smerte.

Asle så ned og så mannen ligge på gulvet. Nesa hans var knust og blodet strømmet ut. I hånden hadde mannen holdt en kniv. Den hadde sklidd et stykke bort fra den bevisstløse mannen.

Asle tok opp kniven og så seg rundt. Ut av Elsas rom kom begge jentene, og sammen med Asle listet de seg videre ned trappa, inntil veggen og bort til en dør. Over døra var det et lite vindu; han tittet inn.

Der satt gutten med teip over munnen og beina bundet sammen med hendene. Asle syntes synd på ham. Han snudde seg mot jentene. '

– Han er her!

De spurtet inn i rommet, løsnet raskt tauene og dro av teipen. De løftet ham opp, og nå løp alle fire så raskt de kunne opp trappa og inn i hallen.

I hallen var alt det samme, men en ting var nytt. Det hang to nye bilder på veggen: det var jenta og gutten!

– Hva er det? spurte Elsa og pekte ut av døra som et tegn på at hun ville vekk.

– Kom og se! sa Asle og pekte på bildene.

Elsa, jenta og gutten gikk bort til ham. Alle lagde store øyne.

– Kode, svart, hengt, oss, nei, hjelp, sa jenta forskrekket.

– Kode, jaktslott, innestengt, død, nei, hjelp, stotret gutten.

Asle la merke til at det var skrevet noe på alle fire bildene. Det var navnene deres: Asle, Elsa, Aron og Nora.

Asle så på skriften en stund før han snudde seg.

– Hei! Asle baklengs er Elsa, og Aron baklengs er Nora! utbrøt han. Elsa så ut som et spørsmålstegn, men jenta og gutten nikket sakte.

– Kanskje det er derfor de mennene vil drepe oss! sa Elsa plutselig. – Riktig, sant, hengt, svart, kode, sa Aron og Nora i kor.

Puslespillet begynte å falle på plass.

– Ja! Det er sikkert et eller annet med barn med omvendte navn, eller noe, sa Asle, men han nølte litt.

Nora skulle til å svare, men det rakk hun ikke, for plutselig så de døra til kjelleren åpne seg sakte, og de hørte flere alvorlige mannsstemmer som snakket i munnen på hverandre.

Alle fire vekslet blikk før de spurtet av gårde, ut av hallen og inn i skogen.

– Hva med boksen og kartet og det Aron og Nora sier hele tiden, tenkte Asle mens de løp over kvister og under trær.

Etter en lang stund med løping støtte de på noen. Det var en høy, tynn, skallet mann med en telefon i hånda.

– Åh, der er dere! Jeg har lett etter dere overalt! Det var faren til Asle.

Esla og Asle kastet seg rundt ham og ga ham en lang, god klem.

– Vet du noe om jaktslottet, og hvorfor de mennene vil ta oss? spurte Asle og stirret på faren.

– Ja.

Han kremtet.

– Dere har magiske evner.

– Hæ? sa Elsa og Asle i kor.

– Koden i esken har noe med de svarte kryssene å gjøre. Mennene ville stenge dere inne og så henge dere på grunn av evnene deres.

Alle vekslet blikk, men de begynte å skjønne mer og mer.

Artikkeltags