Kapittel 5: Steinerskolen

7. klasse ved Steinerskolen til skrivestafetten

7. klasse ved Steinerskolen til skrivestafetten Foto:

Artikkelen er over 6 år gammel

Beinet til Erika satt fast under setet og hun prøvde å vri det løs. Bakdøren var åpen, så det kom masse vann inn.

DEL

Erika kjempet for å komme løs. Hun klarte å ta av skoene så foten gled løs. Hun krabbet bakover i bilen og snublet i en stor pose med noe i. Da Erika traff posen åpnet den seg, og Erika skrek og svelget vann.

Da panikken hadde gitt seg litt svømte Erika bak i bilen og fant pistolen igjen. Hun skjøt i bakruta som gikk i tusen knas!

Hun rakk akkurat å komme seg ut av bilen før hun besvimte. Hun fløt opp til vannoverflaten.

Samtidig lå Elvira i halvsvime i vannkanten, hun prøvde å dra seg opp på land men glapp taket hver gang. Hun kikket fortvilet etter Erika. Arrene til Elvira sved pga. saltvannet. Faren pleide å piske dem med et tau hvis de gjorde noe feil hjemme. Erika pleide ikke å være så mye hjemme så hun hadde ikke så mye sår.

Sven kjørte så fort han kunne til huset til Elvira og Erika.

Da han kom fram hørte han masse lyder fra garasjen. Han gikk for å se hva det var og oppdaget at det var fire menn der. En av dem hadde rødlig hår og lignet på jentene! De var på vei ut med kniver alle sammen, Sven løp ut og gjemte seg bak søppelkassene ved garasjen. Han hørte at de nevnte Erika og Elvira, så han antok at det var kidnapperne.

Svend løp ned til vannet, og dro begge jentene opp. Erika slapp seg ned på bakken og prøvde å få igjen litt krefter men hun var nesten bevisstløs. Han ga Elvira en nøkkel som kunne åpne bagasjerommet på Svend sin bil, så Hulda kunne komme ut. Svend løp for å hente telefonen sin for å ringe etter en ambulanse. Imens prøvde kidnapperne å ta jentene, så Elvira trykkene på knappen og Hulda løp ut av bilen!

Elvira snek seg bort til Svend og så at hunden løp mot faren. Kidnapperne oppdaget hunden og begynte å løpe. Svend ropte på Hulda, men hun reagerte ikke. De så at Hulda tok tak i beinet til faren, og de hørte bare et stort skrik. De så blod fra buksa der hunden hadde bitt. Faren falt og rullet rundt på bakken. De andre klarte å rømme.

Svend ringte 113 samtidig som han gikk bort til faren som skrek – Fjern bikkja! mens han holdt seg på beinet.

Svend tok av skjerfet og bandt det stramt rundt beinet. Elvira fant et brev og tok det opp. Hun trodde det hadde falt ut av lomma til faren, og gjemte det inni jakka.

Erika våknet på sykehuset med lillesøsteren ved siden av. Faren lå der også.

Erika sa til legen:

– La meg slippe ut, jeg må finne mammaen min!

Svend sa:

– Du kan ikke dra fra sykehuset før om 2 dager!

– Men jeg må!

Elvira sa:

– Jeg kan finne mamma!

Hun dro tilbake til huset og sjøen. Der fant hun en flytende plastpose.

Elvira fiska den inn, og så oppi. Hun ble livredd og sa til seg selv: Det der er ikke et pent syn!

Hun prøvde å ringe Svend, men han tok ikke telefonen.

Hun dro i full fart tilbake til sykehuset med plastposen for å vise den til Svend, men da hun kom opp på sykehuset, ble hun forskrekket, ingen var der ?

Det eneste hun kunne prøve nå var å lese brevet som hadde falt ut av farens lomme. Elvira åpnet brevet og gispet ?

Artikkeltags