KAPITTEL 5: En kald hånd i nakken

Elevene på 7. trinn ved Hallingby skole har skrevet kapittel fem i årets skrivestafett.

Elevene på 7. trinn ved Hallingby skole har skrevet kapittel fem i årets skrivestafett. Foto:

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Den lyse stemmen hørtes kjent ut, var det Elsa?

DEL

«Elven»

1. kapittel: Kassen av Jørn Lier Horst

2. kapittel: På flukt av Sokna skole

3. kapittel: Fanget av Eikli skole

4. kapittel: Safen i kjelleren av Sundvollen oppvekstsenter

5. kapittel: En kald hånd i nakken av Hallingby skole

6. kapittel: – Dere har magiske evner av Ullerål skole klasse 7a

7. kapittel: Den utrolige sannheten Ullerål skole klasse 7b

8. kapittel: Gjennom portalen Veien skole

Asle la hodet inntil veggen, han ble mer og mer sikker på at det var Elsa som ropte på hjelp. Asle kikket på gutten.

– Hørte du det også? spurte Asle, og så på gutten som nikket på hodet, mens han stirret mot døra.

Asle snudde seg mot døra og fikk øye på ei jente; han kjente at han skalv litt. Jenta i døra hadde blondt, langt hår og var kritthvit i ansiktet.

– Jeg vet hvor Elsa er, sa jenta med lys sped stemme i det hun snudde seg og gikk mot døra.

– Følg meg, så skal jeg vise deg, visket jenta og begynte å gå opp trappa. Asle fulgte etter, men gutten ble stående igjen i mørket. Jeg kommer tilbake for å hente deg, sa Asle og klappet han på skulderen.

De gikk opp trappa og kom de til en sal med mørke vegger og en stor lysekrone som hang ned fra taket. Det hang gamle malerier på veggene. Asle la merke til et bilde av mange triste barn, og han kjente svetten begynte å renne.

De to nederste barna var han og Elsa. De andre barna var krysset av med svart tusj. Jenta begynte å dra i armen til Asle.

– Vi må videre, hvisket hun.

De gikk ut av en dør og inn i en gang. I gangen var det mange dører, hver dør hadde et lite vindu øverst. De gikk forbi åtte dører, og i enden av gangen stoppet jenta og nikket til Asle.

Han gikk bort til luka i døra.

– Elsa er det deg? stotret Asle redd.

Han fikk ikke svar. Asle hørte skritt i overetasjen.

– Kom, løp, vi må gjemme oss, hvisket Asle og dro jenta med seg.

De gjemte seg i et hjørne i den store hallen.

– Hør, sa Asle, – nå kommer de.

Den første de fikk øye på, var en mann. Han var høy, kraftig og hadde svart hår. Like bak han kom enda en mann. Han var også kraftig og var kledd i en hettegenser, så Asle kunne ikke se fjeset hans.

Mennene gikk opp i overetasjen igjen. Asle og jenta gikk tilbake til Elsas rom. Asle fikk opp døra, og han og jenta gikk inn.

– Jeg skal nok få oss ut herfra, sa Asle til Elsa.

Asle snudde seg mot jenta.

– Hvorfor er jeg og Elsa med på bildet som henger i hallen, og hva betyr svarte kryss? spurte Asle livredd.

– Kode, svart, hengt, sa jenta, med nervøs stemme.

Asle gikk og hentet bildet. Bak bildet fant han et kart. Det var likt som det han og Elsa hadde funnet tidligere, kartet som viste steder langs elven, og som stoppet ved jaktslottet de nå befant seg i.

Asle ristet litt i jenta og spurte en gang til: 

– Hva betyr svart kryss?

Jenta vred på seg og så på han med et matt blikk.

– Hallo! Er du her? Svar meg da, sa Asle irritert. Jenta bare satt og så på Asle.

– Jeg må hente gutten. Kanskje han kan hjelpe oss med koden, sa han til Elsa.

Asle løp ned trappa. Plutselig kjente han en kald hånd i nakken.

Artikkeltags