Kapittel 4: Sokna skole

7. klasse ved Sokna skole

7. klasse ved Sokna skole Foto:

Artikkelen er over 6 år gammel

De løp forskrekket opp til huset og åpnet den knirkende døra. Inne i huset var det helt stille og det manglet et par sko.

DEL

- Pappa! ropte Elvira. Ingen svarte.

- Pappa!

Ingen svarte nå heller.

Elvira fikk tårer i øynene.

- Det går bra, trøstet Erika og klappet henne på skulderen.

De delte seg og undersøkte huset i alle kriker og kroker.

- Se her! Ropte Elvira.

Erika løp inn på soverommet til faren, hvor Elvira allerede sto med en finlandshette i hånda.

- Jeg fant den under senga, sa hun.

De hadde vonde minner fra da moren ble kidnappet, og tenkte at det kanskje hadde skjedd med faren. På vei ut av rommet, snublet Elvira i en pappeske. De hørte noe lett som falt i gulvet.

- Se hva jeg fant! Ropte Elvira.

- Hva er det?

- Et slags minnekort eller noe.

Hun tok det opp og sa: – Kom, vi går og ser hva som er lagret på det!

Hun puttet minnekortet inn i den steinalderaktige maskinen. Det var bare et dokument lagret på minnekortet. De klikket spent på filen.

Det tok litt tid før dokumentet åpnet seg. De ble helt forskrekket, da de så det som var skrevet. Planen var nemlig å kidnappe moren. Det var sjokkerende at faren hadde vært med på dette.

Jentene skyndte seg ned trappa, tok på skoa og løp så fort de kunne ned til vannet hvor moren lå. Da de kom ned til vannet var moren borte! Hvor kunne hun være?

Erika tok opp mobiltelefonen og så at Svenn hadde ringt. De prøvde å ringe tilbake, men fikk ikke svar.

- Jeg tror ikke det er dekning her, sier Erika oppgitt.

De løp ut i garasjen for å se om det var dekning der. Da Erika skulle sjekke dekningen, så de en gammel, grønn Volkswagen.

- Se der! ropte Elvira.

- Det er den samme bilen som mamma ble kidnappet i.

- Hvorfor lå hun i vannet da?

Elvira svarte ikke, hun krabbet rundt i det store bagasjerommet for å prøve og finne noen spor. Der lå det våpen, gullsmykker og andre verdisaker. Erika hoppet inn i bilen og sjekket om nøkkelen var der. Og det var den heldigvis.

- Hopp inn, så kjører vi! ropte Erika.

- Er du helt gal? brølte Elvira.

- Kom igjen, da. Må du alltid være så feig?

- Ok, jeg blir med, sa Elvira som så vidt rakk å komme seg inn i bilen, før de dundret ut av den lille garasjen i nesten 80 km/t.

- Hvor skal vi? spurte Elvira.

- Til Svenn, din dust!

Elvira svarte ikke.

Erika prøvde å få tak i Svenn på telefonen, men Svenn svarte ikke denne gangen heller. Mens hun satt med mobiltelefonen, hørte hun en stemme bak seg som ropte: -De stjeler bilen vår!

- Det er skurkene! ropte Elvira.

- Elvira, hopp bak i bilen og finn en pistol!

Jentene fulgte ikke med på veien og kjørte ut i grøfta, som ledet ned mot vannet. I det samme ringer Svenn, og han får panikk når han hører jentenes redselsfulle skrik. Elvira ble slengt ut av bakdøra og havnet i vannet, noe Erika ikke merket.

- ELVIRA! HVOR ER DU??? Brølte Erika

Ingen svarte, mens bilen holdt på å synke.

Erika ble så redd at hun begynte å hylgrine og prøvde å komme seg ut av bilen, men hun satt fast. Vannet steg. Bilen sank dypere og dypere.

Artikkeltags