KAPITTEL 4: Safen i kjelleren

7. klassen ved Sundvollen oppvekstsenter har skrevet 4. kapittel i årets skrivestafett.

7. klassen ved Sundvollen oppvekstsenter har skrevet 4. kapittel i årets skrivestafett. Foto:

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Asle kunne se en sti av blod på bakken foran jaktslottet. Stien ledet opp trappen foran slottet, og inn under døren. Bortsett fra bruset fra elven i nærheten var det stille.

DEL

«Elven»

1. kapittel: Kassen av Jørn Lier Horst

2. kapittel: På flukt av Sokna skole

3. kapittel: Fanget av Eikli skole

4. kapittel: Safen i kjelleren av Sundvollen oppvekstsenter

5. kapittel: En kald hånd i nakken av Hallingby skole

6. kapittel: – Dere har magiske evner av Ullerål skole klasse 7a

7. kapittel: Den utrolige sannheten Ullerål skole klasse 7b

8. kapittel: Gjennom portalen Veien skole

– Kode - jaktslott - innestengt, mumlet gutten igjen.

Asle gikk et skritt frem, men benet sviktet. Han falt ned i det tørre løvet så det raslet. Det var en pulserende følelse i benet hans, og blodet begynte å renne igjen.

Bak han løftet gutten pekefingeren opp mot huset. Asle fulgte fingeren og fikk se at det var lys i det ene vinduet. Han reiste seg opp og gikk nærmere døren. Han rørte ved det kalde håndtaket; det var låst.

– Det må finnes en annen vei inn! mumlet Asle. Han gikk rundt hushjørnet, gutten fulgte etter. Asle fikk øye på en kjellerlem. Han gikk bort og dro i håndtaket, og en åpnet seg på første forsøk.

Asle tok et skritt ned den skitne sementtrappen. Han ga tegn til at gutten skulle følge etter han, men gutten ristet skremt på hodet. Asle gikk videre. Da han var i bunnen av trappen, kjente han en kald hånd på skulderen. En bølge av kulde strømmet gjennom han.

Asle snudde seg sakte rundt med hjertet i halsen. Han pustet lettet ut da han fikk se at det bare var gutten som hadde bestemt seg for å følge etter.

De så seg om i rommet. Så hørte de kjellerlemmen smelle igjen bak dem, og det ble mørkt. Det raslet i kjettinger utenfor. Asle løp bort til kjellerlemmen, den var låst. Han tittet ut gjennom sprekken. Asle kom akkurat tidsnok til å se en mørk skikkelse forsvinne mellom trærne.

Hvem kunne det være? Han ble stiv av skrekk, og tenkte at nå var de oppdaget. Han ble stående der en stund, og lyttet. Asle kunne høre stemmer og tunge skritt fra overetasjen. Nå satt de virkelig i det.

– Kode - jaktslott - innestengt, sa gutten igjen.

Asle begynte å bli irritert.

– Kan du ikke si noe annet enn det? sa han høyt.

Han kom på at det var noen i overetasjen, og senket stemmen.

– Kan du ikke hjelpe meg, for søren! hvisket han denne gangen.

Gutten så tomt på Asle.

– Kart, sa han stille.

Gutten så seg om og begynte å rote rundt i lommene. Han dro opp en lapp, og så på den. Asle gikk bort til han og dro lappen ut av hånden hans. Han ble sur da han så innholdet, tall.

Det var tre siffer, men det så ut som resten av lappen var revet av. Gutten romsterte rundt og begynte å rote i noen pappesker. Asle løp bort og hjalp han.

– Hva leter vi egentlig etter?

– Kart - Boks .., utbrøt han.

Han gikk til en vegg full av esker og kasser i alle slags størrelser. Han skjøv dem til side og begynte å dytte på veggen.

– Hva driver du med? spurte Asle forundret.

– Boks, gjentok gutten.

Han fortsatte å dytte, og til slutt ga veggen etter. Det åpnet seg en dør, og Asle så på hullet i veggen med store øyne. Den var så godt kamuflert at han ikke kunne tro sine egne øyne.

Gutten hentet en lommelykt. Asle var forundret over at gutten viste hvor alt lå. Gutten tente lykten og lyste inn i hullet i veggen.

– En safe, var det det du mente med boks?, utbrøt Asle, han glemte helt at han skulle hviske.

Gutten løftet pekefingeren opp mot munnen og viste tegn til Asle om at han måtte være stille samtidig som han nikket.

Asle vente seg mot safen igjen. Det lå en støvete lapp oppå den. Gutten tok lappen Asle hadde holdt i hånden, så strakte han seg fram og tok lappen oppå safen. Han satte dem mot hverandre, de passet. Gutten la dem forsiktig ned på gulvet,

– Boks, sa han og pekte på safen.

Asle skjønte ikke, var det koden til safen? Gutten satte seg på huk, og Asle gjorde det samme. Gutten strakte seg mot safen og vred på dreieskiven. 5 ... 2 ... 9 ... skrev han.

Det var det som sto på den første lappen. Han så ned på den andre lappen, 3 skrev han. Safen åpnet seg med et knirk. Inne i safen lå det et sammenbrettet papirark med en tråd rundt.

Asle tok det ut.

Han var skremt, men spent på samme tid. Han syntes det var litt rart at gutten kjente kjelleren så godt. Asle tok ut papirarket og snittet snoren med kniven sin. Han brettet det forsiktig opp. Det var et kart. Asle vekslet blikk mellom gutten og kartet.

– Kart, sa gutten igjen og pekte på kartet.

Var det gutten som hadde lagt det der? Han visste i hvert fall om det.

Asle holdt opp kartet og studerte det nøye. Gutten gned seg i hodet, og lyste på kartet med lommelykten. Det så ut som om det var noe han ikke greide å huske. Da gikk lysstripen over kartet.

– Vent, lys hit, sa Asle.

Han hadde sett noe rart på kartet. Gutten lyste på kartet igjen. Da så Asle det. Helt nederst på kartet var de samme symbolene som på kisten og det andre kartet. Han tok opp kartet han hadde funnet utenfor det andre huset, fra lommen. Elven som var på det ene kartet, fortsatte på det andre når han la dem ved siden av hverandre.

Lysstripen forsvant fra kartet. Gutten bøyde seg ned og tok opp noe fra gulvet. Asle gikk nærmere, og fikk se at det var et bilde. Han lente seg over skulderen til gutten for å se nøyere på bildet. På bildet sto to gutter ved siden av hverandre og smilte.

– Han har jeg sett før! Han var i avisen, utbrøt Asle.

Så kom han på det:

– Er ikke det den forsvunne gutten? spurte han.

Gutten nikket sakte, og så på Asle. Asle myste mot bildet, og ble litt forskrekket. Han så opp på gutten.

– Er ikke det deg? spurte han. Gutten nikket sakte igjen, men snudde hodet brått mot kjellerlemmen.

De hørte det rasle i kjettingene utenfor, og noen vred om en nøkkel.

Gutten dro Asle i armen og pekte på det lille rommet. Asle skjønte hva han mente, og gikk bort. Han skyndte seg å stable noen pappesker foran døren, før han smatt inn sammen med gutten og lukket døren forsiktig.

De kunne høre kjellerlemmen åpne seg utenfor, og kjente stemmer kom nærmere. Asle ble forundret da han fikk høre en ny, buldrende stemme. Denne gangen var det en dame.

Artikkeltags