Kapittel 3: Veien skole

7. trinn Veien skole.Foto: Frode Johansen

7. trinn Veien skole.Foto: Frode Johansen Foto:

Artikkelen er over 6 år gammel

Dagen etter våknet jeg klokka 07.39. Jeg startet dagen med en dusj og en kyllingsandwich. Jeg fant fram avisen, og satte meg ved frokostbordet.

DEL

Etter jeg hadde spist opp, dro jeg på jobb. Jeg hadde avtalt med Elvira å møte henne på kontoret mitt klokka 08.30.

Hun sto utenfor og ventet på meg da jeg kom. Hun hadde på seg den samme militær-anorakken og en mørkeblå olabukse med store hull på knærne. Lua hadde hun ikke på seg, men heller et fargerikt pannebånd.

- Hvordan går det med Erika? spurte jeg.

- Hun heter egentlig Erika Johanna, men vi kaller henne bare Johanna, fortalte hun.

Vi gikk inn på kontoret, og satte oss ned.

- Du ville møte meg, sa Elvira.

- Ja, svarte jeg.

- Hvorfor? spurte hun nysgjerrig.

- Jeg tenkte vi måtte undersøke hos deg, dette er en såpass alvorlig sak at vi må forsøke å finne bevis. Hvis vi finner noe, rapporterer vi det til politiet, svarte jeg.

- Nei! Ikke politiet! hylte hun.

- Hvorfor ikke det? spurte jeg.

- Fordi hvis vi sier fra til politiet, sier de fra til pappa og Johanna, og da finner de ut av at jeg har vært her.

Hun var på nippet til å begynne å gråte.

- Men vi må uansett finne ut hvem som sender bildene, og hvem som har kidnappet moren deres, datt det ut av meg.

- Hvordan vet ?? begynte hun.

Elvira så forskrekket ut.

- Har Johanna vært her?

- Nei nei, eller kanskje ? jo.

Det ble en pinlig stillhet. Ingen av oss visste hva vi skulle si.

- Å nei, vet hun at jeg har vært her? Elvira virket bekymret.

- Nei, jeg tror ikke det, jeg har i alle fall ikke sagt noe.

Vi bestemte oss for å dra til Elvira for å etterforske.

Vi begynte å se gjennom huset, da vi fant et kamera.

- Kameraet til Johanna! utbrøt Elvira.

- Tror du jeg kan sjekke det?

- Det kan du sikkert, svarte Elvira.

- Jeg tror ikke hun merker at det er borte.

Jeg tok med meg kameraet tilbake til kontoret, for å ta en titt.

Jeg koplet kameraet til Pc-en, og åpnet filen. Der var det en video som var filmet for omtrent en måned siden. Dette var det jeg så:

Johanna skrudde på kameraet, noen ropte at det var frokost. Jeg mistenkte at det kunne være moren som ropte, det vil altså si at det var før hun ble kidnappet. Hun svarte at hun bare skulle ta bilde av en plante, til et skoleprosjekt (hun hadde nok filmet i stedet for å ta bilde). Johanna gikk og lukket døra igjen, og etter en stund åpnet vinduet seg stille. Tre menn klatret stille inn vinduet.

- Ha det bra, roper Johanna og Elvira, og ytterdøra smeller igjen. Mennene løper ut av rommet. Plutselig hører jeg moren skrike, og døra smeller igjen. En bildør lukkes, før den kjører av gårde. Mer ser jeg ikke, kameraet slokner.

- Dette må jeg rapportere til politiet, sa jeg til meg selv.

Da jeg viste filmen sa politiet at filmen var interessant, og at de skulle se «nærmere på den’».

Dagen etter spurte Elvira Johanna om hun ville bli med henne ut en tur, fordi hun ville fortelle henne noe. De går ned til vannet nedenfor huset, da de ser at det ligger noe i vannet. De løper bort og ser at det er moren deres, hun er død.

Artikkeltags