KAPITTEL 3: Fanget

7. trinn på Eikli skole har skrevet det tredje kapittelet i fortellingen «Elven».

7. trinn på Eikli skole har skrevet det tredje kapittelet i fortellingen «Elven». Foto:

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Det lignet Elsa; Asle var nesten helt sikker. Bak i bilen hadde personen som lignet på Elsa en kiste i fanget.

DEL

«Elven»

1. kapittel: Kassen av Jørn Lier Horst

2. kapittel: På flukt av Sokna skole

3. kapittel: Fanget av Eikli skole

4. kapittel: Safen i kjelleren av Sundvollen oppvekstsenter

5. kapittel: En kald hånd i nakken av Hallingby skole

6. kapittel: – Dere har magiske evner av Ullerål skole klasse 7a

7. kapittel: Den utrolige sannheten Ullerål skole klasse 7b

8. kapittel: Gjennom portalen Veien skole

Asle løp etter bilen, men han hadde ikke nok krefter til å ta den igjen. De kom til et kryss, og der svingte han av. Etter noen meter så han et hus hvor bilen sto parkert utenfor.

Asle bråstoppet – det var jo den samme bilen han hadde løpt etter. Hjertet dunket hardt i brystet, og han kjente smerten i leggen. Bare det ikke begynte å blø igjen. Han bet tennene sammen.

Da han nærmet seg huset, så han gjennom vinduet to personer gå opp trappene. Den ene av mennene var han som hadde fulgt etter og truet Asle; den andre var sjåføren av bilen.

Asle snek seg rundt huset for å finne veien inn. Han oppdaget et åpent vindu. Han krøp forsiktig gjennom. I det han krøp inn, veltet han et glass. Asle holdt pusten i det glasset gikk i tusen knas.

Han var kommet inn på kjøkkenet. På det gamle kjøkkenbordet lå det en kniv, kikkert, kamuflasjedrakt og en halvspist banan.

Asle listet seg videre inn i den halvmørke stua. Det hang spindelvev fra taket, og Asle fikk det i ansiktet.

Han tok noen skritt inn i rommet, stoppet og lyttet. Noen tunge skritt hørtes fra trappa. Asle kjente at blodet frøs til is i hele kroppen. Han var sikker på at han var blitt avslørt.

Han ser seg skrekkslagent om etter et sted å gjemme seg. Borte ved vinduet står en stor grønn sofa.

– Det perfekte gjemmested, tenker Asle fort. Plutselig snubler han over noe. Det er Elsa. Hun ligger bundet fast med tau og munnen er tapet igjen. Klærne er skitne og fillete. Hun har et dypt kutt i panna som det fortsatt renner blod fra. Øynene er store og redde.

Han bøyde seg ned og rev og slet i tauet, men det strammet seg bare mer og mer. Så hørte han en dør like ved som knirket. Han hvisket fort til Elsa:

– Jeg kommer til å befri deg; jeg lover.

Han fortet seg under sofaen og lå helt stille. Det var trangt og veldig støvete. Da han tittet fram, så han mannen som hadde fulgt etter ham tidligere på dagen. Mannen gikk mot Elsa. Han løftet henne opp og bar henne ut av rommet mens han sa med sint stemme: – Din nysgjerrige jentunge – du skulle holdt deg unna!

Elsa prøvde febrilsk å komme seg løs. Hun sparkert og vred seg, men til ingen nytte.

Asle skulle til å følge etter, men så fikk han se en kvittering ligge der Elsa hadde ligget. Han bøyde seg ned og tok den opp. Den var ikke lenger våt. Der kunne han også lese at det var kjøpt et gevær og turmat.

Han tok på seg kamuflasjedrakten og pakket med seg kniven og kikkerten. Bananen spiste han på vei ut av huset.

I det han passerte døråpningen, falt et kart ned foran føttene hans. Nederst på kartet så han de samme tegnene som på kisten. Kartet viste veien til det falleferdige jaktslottet.

På veien møter han en merkelig gutt. Gutten er tynn, og det ser ut som han har vokst fra klærne sine. I hånda bærer han en bok om insekter og et knust forstørrelsesglass.

Gutten er forvirret og mumler litt usammenhengende:

– Kode. Jaktslott. Innestengt.

Sammen går de opp til jaktslottet. De bråstopper og ser …

Artikkeltags