Fire nordmenn forsvunnet

Klasse 7 A Ullerål skole.

Klasse 7 A Ullerål skole. Foto:

Artikkelen er over 5 år gammel
DEL

LES 1. KAPITTEL: Onde øyne

LES 2. KAPITTEL: Som tegningen fra brevet ...

Mille spretter opp i senga og skriker i full panikk:

– STOPP, IKKE LES. Mens hun skriker, hører hun Bror sin stemme.

Hun kaster seg ut av senga og løper mot døra. I det hun åpner døra, ser hun Bror stå i døråpningen til sitt eget rom.

Han er andpusten. De går mot hverandre og sier i kor:

– Jeg drømte..! Og du var?! Hæh?

– Du først, sier Bror etterhvert.

– V-v-vi var i parken, o-og vasen var borte. Og-også, du fikk onde øyne!!, pekte hun rett mot nesen hans.

– Det er jo min drøm! Men det var DU som hadde de onde øyne. Er det mulig vi har hatt den samme drømmen?, sier han og skyver hånden hennes bort.

Brevet

De hører et knas, løper ned trappa og bort til vasen. Der vasen egentlig skulle stått ligger det keramikkbiter og en dam med vann. Mellom bitene er det plassert et brev. Bror tar opp det våte brevet og ser det er en avisartikkel. Han passer på at Mille ikke oppdager det. Han bretter det forsiktig ut og leser det høyt for Mille.

– Har dere glemt dette? Tror dere livet blir normalt igjen om dere vinner 10 millioner dollar?

Øy.

Bror slenger brevet i søpla.

– Glemt hva?, spør Mille

– Hvorfor kastet du egentlig brevet, prøver du å skjule noe?

– Eh? vi trenger det ikke!, sier Bror usikkert.

Gammel artikkel

Mille går mot søpla og tar brevet opp, men plutselig kommer Bror og slår bort brevet. Artikkelen flyr ut av hånden og lander på gulvet. Hun ser de fire smilende ansiktene som stirrer rett mot henne. Mille vet det er en to år gammel artikkel, fordi det er så lenge hun har hatt den samme artikkelen under puta. Hun blir kvalm og mo i knærne.

– Fire nordmenn forsvunnet på fjelltur i Rocky Mountains, hvisker hun akkurat høyt nok til at Bror hører det.

Bror går langsomt bort til henne.

– Det var ikke meningen at du skulle se det. Jeg vet det er hardt nok at mamma nevner dem hele tiden, som om de fortsatt er her, sier han trøstende og gir henne en klem.

Mille dytter ham vekk og stirrer på TV-en.

TV-en

– Er det noe galt?, spør Bror før han oppdager at TV-en har skrudd seg på av seg selv.

Mille og Bror kjenner et gys gå nedover ryggen.

– Skrudde du på TV-en, Bror?, sier Mille med en dirrene stemme. Hun fortsetter å stirre på tven.

– N-nei, men gjorde d-du det?

De ser på hverandre, så hører de et smell. En setning dukker plutselig opp på TV-en:

Forsett med spillet, ellers? ØY

– Hva skal vi gjøre nå?!, undrer Mille.

– Vi må komme oss bort til Leilic. NÅ!, sier Bror bestemt og griper hånden til Mille.

De glemmer at de er i pysjen og spurter ut. De merker ikke øynene som følger med på dem.

Artikkeltags