– Hvor mange år må vi vente på offentlige toaletter i Hønefoss?

Kanskje er ikke behovet for offentlige toaletter like presserende som illustrasjonen viser, men når nøden er størst... I dagens Direkte linje etterlyser Terje Bårdseng et offentlig toalett i Hønefoss.

Kanskje er ikke behovet for offentlige toaletter like presserende som illustrasjonen viser, men når nøden er størst... I dagens Direkte linje etterlyser Terje Bårdseng et offentlig toalett i Hønefoss. Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

Direkte linje– Torsdag 9. november, i biblioteket på Hønefoss, stilte jeg et grunngitt spørsmål til Ringerikes ordfører Kjell Børre Hansen, på hans publikum-stand: – Jeg undres på hvor mange år til det skal gå før vi får et politisk vedtak om et offentlig toalett her i byen vår?

Hvorpå han repliserte, eller kort svarte at saken er i prosess...?

– Jeg bare undres på hvor mange år, eller hvor lang tid det ytterligere må ta før et forvaltningsmessig vedtak kan besluttes/vedtas? Denne forvaltningsmessige saken er vel fortsatt ute til politisk vurdering? Dette er en skam å melde! Men ting tar vel «(u)nødvendig» tid må vite? Med dette en frustrert melding fra meg, Terje Bårdseng.

LES OGSÅ: Foreslår bytoalett på Søndre torg

Mobilfri skole

– Mobilfri skole kan være bra det, men funker det? Hov ungdomsskole har dette opplegget. På morgningene kommer vi på skolen og setter telefonen inn i mobilskapet. Men er det bare telefoner som kommer inn i skapet? Det er bestemt at du skal levere telefonen når du kommer og får den tilbake når skoledagen er slutt. Det funker i faglig setting, men det er ikke alle som leverer telefonen sin og derfor når en ikke har levert telefonen så går all oppmerksomheten til den eleven. Det blir uro i klassen og vi får ikke lært det vi skal. Min mening er at mobilfriskole ikke fungerer helt som det skal, fordi det er ikke bare mobiler som kommer inn i det mobilskapet. Det er for eksempel deksler til mobiler som kommer i skapet istedenfor ekte mobiler. Det kommer også inn gamle og ødelagte telefoner istedenfor sin egentlige telefon. I friminuttene har de fleste noen å være med. Hva med dem som ikke har det da? De bare sitter der. Men hvis de hadde hatt en telefon så kunne de brukt den som «sin venn» og hadde ikke vært så alene lenger. Jeg synes at man kunne fått telefonen i hvert fall i friminuttene. Ungdommer som lever i 2017 har hele livet sitt på telefonen sin. Vi er kanskje ikke så veldig sosiale ansikt til ansikt lenger, men vi er sosial på telefonen hele tiden. Hilsen elev ved Hov ungdomsskole (14).

LES OGSÅ: Hole ungdomsskole er mobilfri: Nå snakker elevene mer sammen

Unnskyld!

– Har dette ordet blitt et «fremmedord», som bare står i ordlister, men som i praksis i dagliglivet er totalt fraværende? Omtrent alle skal fram samtidig, skubber bort i deg, trenger seg fram i køer, til og med foran kassa i butikker, og atter andre kommer susende, sneiende bakfra tett på oss. Hvorfor har alle det så travelt, at de ikke har tid til å si unnskyld, eller har det noe med manglende folkeskikk å gjøre? spør Arnold Harald Høistakli.

Brenner du for noe til Direkte linje?
Ring 32 17 96 66 eller send epost til direkte.linje@ringblad.no

Artikkeltags