Robust tåkeprat og et demokratisk problem | Einar Kristiansen

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Jeg fant en artikkel i Aftenposten til ettertanke: Sitat fra et kapittel: «Kanskje er den robuste språkbruken inspirert av regjeringsplattformen. Der lover regjeringen «robuste kommuner», «robust kommunestruktur», «robuste politiregioner», «robust nødnett», «robust næringsliv», «robust landbruksproduksjon», «robuste og fleksible operative avdelinger» i Forsvaret, «robuste fagmiljøer» i kommunehelsetjenesten, «robust kommuneøkonomi», «robust kommunestruktur», «robust økonomi» i NRK, «robusthet» i kraftleveransene og «robuste nettselskaper».

Robust tåkeåprat?

Det må stilles spørsmål ved om politikere med så mye bruk av begrepet «ROBUST» snakker uforståelig av vane, eller fordi de prøver å skjule hva de egentlig mener, med andre ord bedriver «tåkeprat».

Mange reformer er satt i gang, men har de gjort samfunnet mer «robust».

Jeg tenker for eksempel på en såkalt «nærpolitireform», sammenslåing av kommuner og fylker på tross av innbyggernes motstand, nedlegging av sykehus uten tanke for avstander og tanken på at det kanskje kunne være tryggere med adskilte enheter med hensyn til virusangrep som vi nå opplever.

Selvforsyning

Selvforsyning av mat og forbruksvarer burde også være et mål.
Men troen på at alle varer i dag kan produseres og hentes fra alle verdens land og når som helst er styrende.

I disse virustider har vi sett at det ikke er nok bare å tro på fri flyt av varer og tjenester. Når det for eksempel er mangel på helt elementære beskyttelsesmidler for helsepersonell, virker dette heller som uansvarlighet.

Hastekompetanse

Lokalt ble det i Ringerike formannskap på siste møte gjort et vedtak kalt «hastekompetanse».
Som Webtitter, der teknikken hos avsender ofte koblet ut møtedeltakere, ble dette forstått som om formannskapet fikk fullmakt til å fungere som et kommunestyre.

En deltaker stilte spørsmålet om ikke et slikt vedtak burde innebære at partier som til vanlig ikke er representerte i formannskapet i denne sammenhengen, burde være representert.

Ordførers svar var at dette ikke var mulig, fordi slike deltakere ikke ville ha tale og stemmerett.

Med tanke på den politiske balansen der avstemninger til vanlig konsekvent ender i 6–7 og 21-22, må man stille seg spørsmålet om kommende vedtak der alle partier ikke er representerte kan innebære et demokratisk problem.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 06:00.