Leiv Vidar er en av Ringerikes største næringslivssuksesser, her står kvalitet i sentrum. Hvordan smaker det vi får servert av kommunen?

Da jeg for en tid tilbake var i postkassa, trodde jeg det var skjedd en feil. Hadde jeg ved en feiltakelse fått tilsendt et dameblad? Forsiden viser en smilende, profesjonelt stylet flott dame som ønsker velkommen inn i stua si. Det var verken Tara eller KK, men en reklame fra Ringerike kommune kalt Ringvirkninger.

Omdømmebygging?

Ordfører, rådmann, næringssjef og Steinar Aasnæss fra USN er blant dem som tilsynelatende har blitt intervjuet til denne publikasjonen med undertittel «en kommunal informasjonsavis». Hvem har skrevet det, og hvem har prioritert å bruke penger på det? Det er ikke lett å se. Men ord som organisasjon, kompetanse, handlekraft, bærekraft, modernisering og samarbeid er hyppig brukt. Har noen vært på kurs i omdømmebygging?

Det er tydelig at kommunen ønsker å signalisere at alt er på stell. Stødig kurs mot en strålende framtid i Ringerike. Ingen grunn til verken sure miner eller bekymring, folkens!

«Økonomien er sunn, planer og kompetanse er på plass», sier ordføreren. og «Vi (har) kommet oss ut av det økonomiske uføret»

«Vi har styrt investeringsprosjektene godt», sier rådmannen.

«Kommunen setter seg i førersetet» og «forbereder seg på vekst» sier næringssjefen. Høres det ikke fint, vitalt, løfterikt og herlig ut? Jo, men blir det sant av at man sier det?

Vekst, men hvor?

«Kommunen forbereder seg på vekst». Hvor? I hvilken sektor? Folk eller næring? Det er lite eksempler på konkret økonomisk vekst å lese om i avisen, men noe stiger, og noe synker.

«Vi vet for eksempel at antall eldre over 80 år vil øke mye framover». «Samtidig blir det færre barn og unge om befolkningsutviklingen fortsetter slik den er nå.»

Dette er ikke overraskende, men det er foruroligende. Det skjer en ekstrem forgubbing av kommunen, og særlig sentralt. «Bygger man leiligheter sentralt, er det jo her som mange andre steder at det er de eldre som flytter inn.» Dette siste sier nyansatt kommuneplansjefen Skaset.

Så det blir flere eldre, som vil sentreres i sentrum, og færre barn og unge.

Hvordan vedta flere arbeidsplasser?

«For å snu og demme opp for denne utviklingen har kommunestyret vedtatt en næringspolitikk hvor målet er å skape flere arbeidsplasser».

Det høres flott ut å vedta å skape flere arbeidsplasser, men det står ikke ett ord om hvordan de skal oppnå dette. Igjen og igjen kan det virke som kommunen tror at om de bare ønsker seg det hardt nok, om de bare sier det mange nok ganger, da blir det sant. Hvis dét er å sette seg i førersetet så tror jeg kommunen er bedre tjent med statlig styring av økonomien.

Det skal skapes arbeidsplasser

«..en ny arbeidsplass for hver andre netto nye innbygger». Steinar Aasnæss fra USN er del av satsingen Luna. De jobber konkret for å skape nye arbeidsplasser, står det å lese. Og bare så det er sagt, nye lokale arbeidsplasser er flott, men jeg må si de har ambisjoner! «Det overordnede målet for strategien er å skape en ny arbeidsplass for hver andre netto nye innbygger».

Hvis vi spoler en del år tilbake, til 2016, så kom det en rapport som het «Ringeriksregionen rigget for vekst».

Det er herfra de avsindige tallene Ringerike kommune har rigget for siden den gang stammer fra. På bakgrunn av den rapporten så Ringerike for seg en fordobling av befolkningen innen 20 år. Den rapporten var Steinar Aasnæss med å skrive. Denne veksten sammen med én jobb pr. andre innflytter må være «drømmescenarioet» Luna snakker om. Men er det realisme i det?

En dårlig plan?

«..dårlig plan å satse på Hønefoss som «handelsby». I desember 2019 inviterte USN og kommunen til et frokostmøte i forbindelse med utvikling av ny næringsplan. Der sa Aasnæss at det var en dårlig plan å satse på Hønefoss som «handelsby», kunne man lese i Ringeriksavisa. «I Ringeriksregionen er det en samlet årlig befolkningsvekst på under 1 prosent.

Det tilsvarer en økning på 3.376 personer i løpet av de 10 siste årene. Antall arbeidsplasser i regionen har gått ned med 104, mens antall sysselsatte har økt med 404 siste 10 år.» sto det også.

Her er det mye tall, og jeg er ingen økonom, men det går jo ikke riktig vei. Vi har altså de siste 10 årene fått 3.376 nye innbyggere, mistet 104 arbeidsplasser og antall sysselsatte har økt med 404 personer. Er det ikke da prosentvis færre i arbeid?

Hva med utviklingen så langt?

Hva om Ringvirkninger hadde bedt Aasnæss si noe om utviklingen så langt? Hva tenker han om rapporten fra 2016? Hvilke parametere brukte de for å få så ekstremt optimistiske tall? Er det på tide med en skikkelig evaluering av arbeidet fram mot rapporten og hvordan den har blitt brukt? Hva har den kostet og kastet av seg for kommunens befolkning? Doblingen av Monseruds kapasitet og økte kommunale kostnader som følge av dette er i alle fall en av ringvirkningene.

«Økonomien er sunn ...». Fakta er at Ringerike kommune har over 100.000 kroner i gjeld pr. innbygger. Handlingsregelen sier den ikke skal overstige 75.000. Og ifølge KS (kommunenes sentralforbund) regnes alt over 55.000 kroner som høyt for kommuner med tilsvarende inntektsnivå som Ringerike.

Kommunens gjeld er med andre ord nesten dobbelt så høy som det KS definerer som høyt. Hadde det vært en privat økonomi tror jeg ikke banken ville karakterisert den som sunn. Og de sier det selv. «Vi er nå nødt til å ta en pause fordi lånegjelden ikke bør bli høyere.» og ” ... neste år skal vi betale om lag 200 millioner i renter og avdrag».

Renta er på vei opp, hvordan vil tallene da se ut? Som innbygger bekymrer dette meg, bør det ikke bekymre kommunen?

Ferdig regulerte næringsarealer

«Vi legger til rette». Næringssjef forteller Harriet Slaaen om ferdig regulerte næringsarealer, og ren grønn kraft! Hun trekker fram Digiplex, Nordens ledende leverandør av datasentre. «Vi hadde ikke kommet hit hadde det ikke vært for den mottakelsen vi fikk fra kommunen, næringsaktører og grunneiere.» sier de.

Nei, det tviler jeg ikke på, men er det denne type industri Ringerike kommune tenker skal bidra med arbeidsplasser? Datasentre er blant de bransjer med mest behov for kraft og plass, men nesten ikke behov for ansatte.

Er dette god areal og ressursbruk? Hvem andre kan trekkes fram? Informasjonsavisen har ingen konkrete tall på antall arbeidsplasser som skapes i hvilke firma. Det er flott med mål, men bør de ikke være realistiske, og hadde det ikke vært naturlig å ha og kommunisere en plan for å nå målet? Den eneste «planen» jeg kan se er at veksten, nærmest som en selvfølge, vil komme med Ringeriksbanen.

Skremselspropaganda

« ... utviklingen ville stått på vent». «Dersom kommunen ikke hadde planlagt for økt bosetting i bykjernen, nær kollektivknutepunktet, hadde det blitt fremmet innsigelser til planen, og utviklingen ville stått på vent.» Dette står under overskriften Samfunnsutvikling, jeg vil kalle det skremselspropaganda. Og det er her politikerne og administrasjonen virkelig har feilet.

Dette er bakevja kommunen har satt seg selv i: Det finnes bare ett alternativ til utvikling av Hønefoss sentrum! Som det gang på gang sies av de som er for drabantbyen som er planlagt: «Alt blir bedre enn den steinrøysa som er der nå!» Jeg tror ingen mener at det bør være som det er nå, men jeg går ikke med på at det bare er en løsning.

Krever staten høyhusbebyggelse?

Er det sant at Staten krever høyhusbebyggelse og drabantby? Hva regnes som økt bosetting i en småby som Hønefoss?

Er det noen som med hånda på hjertet tror at nasjonale myndigheter hadde satt foten ned om det kom et forslag med kvartalsbebyggelse i 3-4, unntaksvis 5-6, etasjer i sentrum?

Det er noe som heter å juge så man tror det selv, men jeg tror ikke det er tilfellet her. Man har satt seg selv sjakk matt ved å overlate byutvikling til utbyggere og nå gjelder det tydeligvis å få terrenget til å stemme med kartet!

«Samarbeid»

«Samarbeid er det som går igjen i alt arbeid med å utvikle lokalsamfunnet videre» sier ordføreren. Hvilke samarbeid er det hun sikter til? At kommunen samarbeider tett med utbyggere er det ingen tvil om, men hva med oss innbyggere? Vi ble for snart ett år siden invitert til å si vår mening om by- og samfunnsutvikling i forbindelse med Lloydsutbyggingen. Vi skulle bli hørt, tatt på alvor og alle skulle få svar.

Det er nå over et halvt år siden kommunens egen frist for å svare ut de innspillene. Jeg har etterspurt det før, og jeg gjør det igjen. Hvor blir det av svarene, samarbeidet og løftet om å ta folk på alvor?

Jeg tror reklameavisen er ment for å skape ro og trygghet «Ringerike er klar for å gå inn i en spennende framtid. Du skal være trygg på at vi gjør det på et godt grunnlag av gode beslutninger og god styring, sier Kirsten Orebråten»

Dette virker motsatt

Jeg beklager, dette virker helt motsatt. Det inngir verken tillit eller trygghet.

Dette var mars-utgaven av Ringvirkninger; skal det bli en månedlig utsendelse? Jeg foreslår å bruke neste utgave til det vi innbyggere faktisk lurer på. Hva svarer dere på våre innspill og innsigelser? Hvordan har dere tenkt å skape vekst, hvordan tenker dere å gjøre kommunen attraktivt for innbyggere? Hvilke konkrete tiltak vil dere sette i gang for å motvirke forgubbingsprosessen?

Hvordan skal handel i sentrum revitalisere, og hvorfor tror dere drabantby i sentrum kan være svar på mange av disse spørsmålene?

Også synes jeg dere skal etterspørre og vise troverdige illustrasjoner av utbyggingen på Lloyds, Øya og Tippen. Det er langt på overtid.

80 prosent av de spurte i Sentenios undersøkelse ønsket seg en helhetlig utvikling av sentrum, uavhengig av om de var for eller mot høyhus. Så kan vi ikke begynne der?

Bør benytte tiden godt

Siste melding fra Nye veier er at banen tidligst kommer i 2034. Bør vi ikke da benytte tiden godt for å skape en levende by med ekte tiltrekningskraft som gir bolyst? Og bør ikke den skapes av politikerne i samarbeid med innbyggerne?

Samtlige medlemmer av administrasjon og kommunestyre bør stoppe opp å se etter hva eller hvem som «jager» dem videre i samme spor, og hvor det sporet fører hen. Det er lokalvalg i 2023, og da gjelder det å framstå troverdige, sannferdige og på lag med befolkningen sin.