Ringerike kan være stolt av de regionale naturverdiene | Marius von Glahn

NATURVERDIER: Kortnebbgås ved Tyrifjorden. Verdt å verne om, mener Marius von Glahn i dette innlegget.

NATURVERDIER: Kortnebbgås ved Tyrifjorden. Verdt å verne om, mener Marius von Glahn i dette innlegget. Foto:

Av

– Hvordan står det til med Karlsrudtangen naturreservat i framtiden, spør Marius von Glahn i dette innlegget.

DEL

MeningerI Ringeriksregionen er mulighetene for å oppleve norsk natur store. Helt fra Vikerfjellet i nord, hvor kongeørnen kretser om fjelltoppene, til Tyrifjorden i sør, hvor tusenvis av kortnebbgjess finner gode beite- og rasteplasser i trekktiden både vår og høst.

En av naturperlene i Ringeriksregionen er Karlsrudtangen naturreservat.De aller fleste som lever i Ringeriksregionen har et eller annet forhold til Røsholmstranda. Enten det er minner fra lange sommerdager eller gamle barndomsminner. Det er nok ikke like mange som har spesielle minner om Karlsrudtangen, selv om området ligger bare et steinkast unna Røsholmstranda.

Karlsrudtangen ble til naturreservat i 1985 og ligger noe bortgjemt like nord for Røsholmstranda. Ja – i området hvor kuene pleier å gå om sommeren. Ikke for å skremme uvelkomne badegjester, men for å motarbeide den suksessive gjengroingen av den verdifulle våtmarken.

LES OGSÅ: – Utenkelig med 100-meters sone på Randsfjorden

166 ulike fuglearter

Mange tiår med kartlegging av fuglelivet i Karlsrudtangen naturreservat – som har pågått helt siden 60-tallet – viser at dette er et våtmarksområde som det er viktig å ta vare på.

Gjennom årene har det blitt observert ikke mindre enn 166 ulike fuglearter ved Karlsrudtangen hvorav hele 44 fuglearter er inkludert i den norske rødlisten for truede arter.

Nå på høsten kan turgåeren på gode dager finne veldige flokker med gjess som enten flyr over eller raster i det lille våtmarksområdet som dekker et område på 0,9 kvadratkilometer hvorav ca. 72 prosent består av åpen vannflate.

Av de ti gåseartene som hekker eller kan observeres i Norge er det spesielt grågås og kortnebbgås som bruker Karlsrudtangen som rasteplass. Noen dager denne høsten rastet mellom 500 og 800 grågjess samtidig i reservatet. Et fantastisk flott skue! Nå har også tiden for kortnebbgåsa kommet.

LES OGSÅ: – Mating av vannfugl er misforstått fuglehjelp

Fuglene ankommer fra hekkeplassene på Svalbard. Over 10-tusen individer av arten kortnebbgås raster hvert år i Karlsrudtangen naturreservat. Det er få lokaliteter på Østlandet som kan måle seg med dette. I reservatet kan fuglene finne rikelig med hvile og næring som de er helt avhengige av for å kunne tilbakelegge lange strekninger.

Også mange vadefugler, ender, dykkere og rovfugler forekommer i området. Som flere andre vannfugler oppsøker den vakre toppdykkeren området helt fra mars til november, avhengig av når isen legger seg over Nordfjorden.

Marius von Glahn

Naturvernkontakt v/NOF avd. Buskerud

Norderhov

Observasjonstårn

Igjen kartlegger Fylkesmannen potensielle lokaliteter for observasjonstårn i Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem. Karlsrudtangen naturreservat ser ut til være en av de aktuelle lokalitetene.

Hovedfunksjonen for observasjonstårn er som regel å tilby besøkende et godt innsyn i et naturområde. Infrastruktur som innbefatter parkering og stier vil resultere i en kanalisering av ferdselen og føre til avlastning for mer tilfeldig ferdsel i naturområdet. Stor press gjennom ferdsel i et naturområde kan komme i konflikt med naturverdiene i et område.

Et observasjonstårn vil dermed gi en «vinn-vinn» situasjon som sikrer at dyrelivet får ro, samtidig som publikum i større grad opplever mer uforstyrret dyreliv.

Etableringen av slike publikumsanlegg er en berikelse for det regionale kulturlivet i Ringeriksregionen og handler om regional verdiskapning.

Andre regioner har forstått dette for lenge siden. Et Observasjonstårn kan tjene som et møtepunkt for å kommunisere kunnskap om våre unike naturverdier til et bredt publikum – ikke bare til den lokale befolkningen men også til tilreisende fra inn- og utlandet.

Ringerike har lenge vært et sted med utpreget turisme som gjennom sine «ringvirkninger» gjør seg gjeldende også utover dens geografiske grenser. Ikke minst på grunn av de tallrike mulighetene for naturopplevelser og friluftsliv i Ringeriksregionen. Dette er noe menneskene på Ringerike kan være stolte av.

Miljødirektoratets tilrådning

Hvordan står det til med Karlsrudtangen naturreservat i framtiden? Miljødirektoratet slutter seg til Fylkesmannens aktuelle tilrådning og tilrår til Klima- og miljødepartementet vern av Nordre Tyrifjorden og Storelva som naturreservat. Karlsrudtangen naturreservat anbefales dermed innlemmet i det nye Nordre Tyrifjorden og Storelva naturreservat. Betegnelsen «Karlsrudtangen naturreservat» blir dermed historie, mens Karlsrudtangen som naturperle skal bestå.

Når vernevedtaket fattes vil også de andre naturreservatene Juveren, Synneren, Averøya og Lamyra slutte å være selvstendige verneområder for å inngå i det nye verneområdet.

Ifølge Fylkesmannen forventes vernevedtaket i løpet av våren 2019, avhengig av når reguleringsplanen for ny E16 og Ringeriksbanen blir vedtatt.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags