Det bygges i en by

Under arbeidet med å konsekvensutrede ny jernbane og ny E16 fra Sandvika til Hønefoss ble det foretatt en rekke utredninger innen ulike fagfelt – deriblant faren for kvikkleireskred.

Tidligere geologiske undersøkelser har avdekket at det er leire i undergrunnen. Undersøkelsene tilknyttet konsekvensutredningen avdekket at strekningen Styggedalen – Hønefoss; strekning 5, er et tilnærmet sammenhengende kvikkleireområde. Om dette arealet skriver Jernbaneverket og Statens vegvesen i sin rapport Detaljplan og teknisk plan, Fagrapport, Områdestabilitet, Strekning 5, signert 28.2.2019.

«Tolkning av utførte grunnundersøkelser viser at løsmassene i området for det meste består av elveavsatt sand i 0-20 m mektighet over marine leire i opptil 80 m mektighet. Leira er stedvis sensitiv/kvikk, samt siltig og sandig. Utførte grunnundersøkelser indikerer at tykkelsen av sensitiv leire (kvikkleire) på det mektigste kan være på mange titalls meter. Det gjøres oppmerksom på at det er påtruffet store lokale variasjoner i grunnforholdene på strekningen, og det er noe usikkerhet knyttet til utbredelse av sensitiv leire/kvikkleire enkelte steder.»

Videre står det i rapporten: «Generelt er grunnforholdene på strekning 5 utfordrende.» og den forsetter med: «Det er knyttet relativt stor usikkerhet til vurdering av skredutløp (utløpsområde).» En sak er der undergrunnen svikter, en annen sak er hvor den sviktende grunnen tar veien, hva den tar med seg på sin veg, hvordan den til slutt vil falle til ro og hva den vil dekke over? Det bygges i en by.

Hvor er boligene?

Et omfattende og kostbart arbeid ble igangsatt for å utrede faren for leirskred og konsekvensen av det. Det er bare ett problem: Mandatet til utreder var at følgene bare for jernbanen, vegen og kraftledninger skulle bli konsekvensutredet – ikke boliger.

Det er mer enn betenkelig når et omfattende samferdselsprosjekt planlegges gjennom tettbebygget strøk med flere hundre boliger, uten at disse inngår i konsekvensutredningen. Dette er ikke en forglemmelse. Boliger og folks liv og helse skal ikke utredes. Unntaket er støy: det kan ødelegge nattesøvnen og være plagsomt på fine dager, men at grunnen hjemmene står på kan skli ut – vurderes ikke. Dette er en del av systemet.

Hvor stor er faren?

Ask i Gjerdrum raste ut i romjulen 2020. Hos NVE omtales området i Ask på Romerike som Kvikkleiresone 470: Hønsisletta hadde en ca. 30 m skråning. Arealet er oppført hos NVE som et mulig kvikkleireområde med kvikkleire påvist i et område, og med faregrad «Lav» og konsekvensklasse «Meget alvorlig».

I Kvikkleiresone 2265 Ringerike: Høyby oppgis skråningshøyden å være 35 m, og fareklasse «Lav» Kvikkleira oppgis å være 22 m tykk. Risikoklasse «4» og konsekvensklasse «Meget alvorlig» – det er mye som er likt med Ask.

NVE omtaler deler av Tolpinrud som Kvikkleiresone 2260. Her oppgis det at skråningshøyden er 50 m og fareklasse «Middels». Kvikkleirelaget oppgis å være 18 m tykt. Som for Ask, er Tolpinrud satt opp med risikoklasse «4» og konsekvensklasse «Meget alvorlig».

Det ligger omkring et dusin slike leirrike områder langs strekning 5 på sin veg til og i Hønefoss, og opplysningene er ganske like. Man må ikke være geolog for å kunne forstå sammenligning av slike opplysninger.

Systemfeil

Hva blir konsekvensen av at et tilsvarende område som raste ut i Gjerdrum går gjennom boligområder langs strekningen Styggedalen – Hønefoss; strekning 5?

Det er det ingen som vet – fordi det verken er utredet eller vurdert. Ingen har sett på det, og angivelig har ingen tenkt på det – fordi det ikke inngår i mandatet der fagtemaer skal konsekvensutredes. Konsekvensen gjelder kun hva et leirskred betyr for selve prosjektet som bygges; i dette tilfellet samfunnskritisk infrastruktur som vei, bane og kraftlinjer!

Hvis noen har tenkt: Satser de på at kvikkleireskred ikke vil skje? Eller vil man om katastrofen inntreffer, utøve norgesmesterskap i ansvarsfraskrivelse og skylde på strukturelle feil i konsekvensutredningens metodikk? Hvorpå det hele ender det med at en eller annen offentlig instans får en bot.