Gå til sidens hovedinnhold

Ringerikes Blad og framtidig utvikling | Rolf Novsett

– Når annonseinntektene nå ser ut til å være sikret basert på nettutgaven, og flertallet av abonnentene leser avisa digitalt, blir vi enda lettere å lede gjennom algoritmer.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er ikke hver dag Ringerikes Blad (RB) lyser ut en stilling som journalist. Et trekk ved utviklingen, rent generelt, har vært en betydelig reduksjon i avisjournalister.

Jeg ble derfor nysgjerrig på hva slags journalist RB var ute etter.

Jeg ble ikke klokere av å lese utlysningen verken når det gjaldt krav til kvalifikasjoner eller funksjonsområder. Utlysningen bar preg av «så som så». Alt var akseptabelt bare du kunne skrive og hadde et åpent sinn.

Utlysningen fikk meg til å minnes en annen utlysning som HRA hadde for noen tid tilbake. Her gjaldt det en stilling som kommunikasjonsrådgiver.

Hva er det som vektlegges?

Utlysningen var klar med bestemte krav til utdanning, mastergrad og definerte arbeidsoppgaver. Nå bør vi ikke dømme en bedrift eller institusjon på grunnlag av utlysninger av stillinger, men de kan si noe om hva de vektlegger av kunnskap og kompetanse.

Tankene mine vandret videre til de undersøkelsene som abonnentene av RB i den senere tid er invitert til å medvirke i.

Undersøkelser som for meg ser ut til å være mer opptatt av RB som økonomisk bedrift og hvordan kunne tilpasse avisa til markedet på en bedre måte. En utvikling styrt av A-media mer enn av vår regions behov for kritisk, dypgående journalistisk dekning av temaer og prosesser knyttet til vårt lokalsamfunn.

Det kan se ut til at videreutviklingen av RB ikke lenger er redaktørstyrt, men styrt ut ifra RB som økonomisk datterbedrift til morbedrift A-media.

Redaktøren er blitt mellomleder i A-media forretningsmodell der lokaljournalistikken sidestilles, på en god dag, med inntjening og overskudd.

Abonnentene transformeres

På lang sikt kan det se ut til at abonnentene skal transformeres til produkter som RB kan bearbeide, videreutvikle og tilfredsstille med det de vil ha. Folk mottar skreddersydd informasjon og de kan bli forledet til å tro at de er informert, opplyst og har den innsikt de trenger.

De tenker ikke over at de er i ferd med å bli et produkt i et marked som utvikles, ledes og brukes i A-medias formål. Er dette fantasi eller realiteter?

Avisenes samfunnsansvar – det å gi leserne opplysning og kunnskap til bedre å forstå sin egen situasjon og de prosessene som påvirker dem i hverdagen og hvordan de kan innvirke på det som skjer – er kommet i bakgrunnen. I lys av dette kan det være fint å vite hva slags journalist RB har valgt å tilsette.

Tempet er skrudd opp

Digitaliseringen har medført at tempoet i formidlingen av informasjon er skrudd opp. RBs nettutgave ligger foran papirutgaven. Mange har fått nok informasjon ved å raskt sjekke på telefonen kvelden før hva som er morgendagens nyheter.

gjør at tid til refleksjon og bearbeiding av informasjon til kunnskap er koblet ut. Det er behov for å lese mer enn overskrifter hvis du vil vite og ikke bare synse.

Når annonseinntektene nå ser ut til å være sikret basert på nettutgaven, og flertallet av abonnentene leser avisa digitalt, blir vi enda lettere å lede gjennom algoritmer.

Algoritmer eller oppskrifter (basert på big data) som forteller deg hvordan noe kan gjøres eller løses. Oppskriften får du på smarttelefonen din som meldinger. Slike meldinger styrer etter hvert mer og mer av hverdagen vår. Vi innordnes i målgrupper og fores med det RB mener vi bør vite.

Saktegående meningsutveksling

Etter hvert blir vi sterkere og sterkere i troen på at vi har svaret på et hvert spørsmål i den teknologien vi omgir oss med. Vi kan se for oss en utvikling der saktegående meningsutvikling, basert på flere kilder og kritisk refleksjon, har dårlige vilkår.

MEN er det slik? Er vi fanget av oppskrifter som ikke holder mål? Gir vi oss selv tid til å lese mer enn overskrifter, reflektere, bygge opp egne meninger og så konkludere?

Gir papiravisen oss en helt annen mulighet og ro til å gjennomføre slike øvelser? Avisene er ikke de som leder an i den transformasjonen som skjer. De står overfor et valg. De kan gå sin vei for å sikre sitt ståsted som en frittstående kritisk røst, spreder av opplysning og kunnskap i et demokrati.

God inntjening

Det økonomiske regnskapet til RB viser god inntjening og et positivt resultat. RB kan omtales som en god melkeku for eierne. Vi, abonnentene, bør være mer opptatt av hvor mye av overskuddet som går til utvikling av RBs forutsetninger for å kunne ivareta den lokale samfunnskritiske journalistikken.

RB er en sentral aktør i arbeidet med å skape engasjement og opplevelse av tilhørighet til Ringerike, Hole og Jevnaker. Kultur har en samfunnsbyggende kraft. På den måten bidrar RB til å sikre grunnlaget for vår samfunnsutvikling.

Har RB i dag en tilstrekkelig evne til å identifisere hva som bør tematiseres politisk og bringes inn i et lokalt offentlig ordskifte? Fanger RB opp aktuelle hendelser og temaer med politisk relevans før de er en del av debatten og vedtaksprosessen i det politiske styringsapparatet?

Har RB løpende blikk for å sette saker på lokalt plan inn i en nasjonal og kunnskapsmessig sammenheng?

Vil bidra til bevisstgjøring

Mitt formål med dette innlegget er ikke å reformere RB. Det kan de best selv. Min oppgave er å bidra til å bevisstgjøre oss som abonnenter av RB. Få flere til å tenke etter og gi uttrykk for hva vi vil med RB i et framtidig perspektiv.

Det overordnede spørsmålet er - hvor går veien videre for RB? Her har styret i RB sammen med redaktøren og hennes medarbeidere en sentral oppgave. Kan hende bør abonnentene også bidra.

Men da gjennom kvalitative prosesser tilrettelagt og gjennomført av RB selv. Dette vil også kunne fungere som et ledd i utvikling av en større åpenhet om hva som skjer innen og med vår egen lokalavis.

Hvem er styret i RB? Det er satt sammen av representanter fra andre aviser/datterselskaper i A-media og ansatte i RB! Her er det samlet mange, kanskje for mange, med den samme tankekulturen, spør du meg. Da blir det noe vanskelige å bidra med noen nye tanker til vår region - eller hva?

Medlemmer med tilhørighet

Det får meg til å tenke på en av de sentrale konklusjonene i «vekstbarometeret for 2019» (Steinar Aasnæss) – styrene til bedriftene på Ringerike er preget av medlemmer med tilhørighet til Ringerike.

Hvorfor trenger RB å være så forsiktig med å få innspill fra styremedlemmer som har et annet ståsted, et annet perspektiv og en annen tankemessig tilhørighet? Står redaktøren i RB fritt eller blir styrets sammensetning bestemt av morselskapet?

På den ene siden kan vi sitte igjen med et inntrykk av at RB svikter sitt samfunnsoppdrag ved å vektlegge det folk vil ha og ikke det de bør vite og bli bevisst på om sitt eget lokalsamfunn. Et rolleskifte der leserne er til for avisen og ikke omvendt.

To bein å stå på

På den andre siden ser vi en lokalavis med god økonomisk styring, vekst i antall journalister, vekst i abonnenter, to bein å stå på (papiravis og nettavis) og en stabil stab av medarbeidere.

Vil en analyse av – a) spenningene mellom økonomi og journalistikk og b) journalistikkens mangfold og blindsoner – kunne si oss noe mer om veien videre for RB?

Ikke usannsynlig, men det vil jeg komme tilbake til i et senere innlegg.

Kommentarer til denne saken