Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Ringerike er på vei til å bli en versting kommune for dem som jobber i skolen. Elevene blir taperne.
Resultatet er utslitte og oppgitte lærere, svært høyt sykefravær, bruk av ufaglærte vikarer, svikt i elevtilbudet og organiseringen på flere områder og omfattende elevproblematikk som ødelegger undervisningen og arbeidsmiljøet for både elever og ansatte.
I disse tider, hvor man nasjonalt og lokalt ser en bekymringsfull utvikling i forhold til frafall og rekruttering av lærere i skolen, ser det ut til at Ringerike kommune har skremmende liten innsikt og bevissthet i forhold til årsaken og hvordan man skal motvirke denne utviklingen. I stedet ser man utviklingstrekk og lederskap som heller drar kommunens skoler og lærere i motsatt retning av å sikre en god Ringeriksskole i framtiden.
– Umulige utfordringer
I dag står de aller fleste lærere overfor tilnærmet umulige utfordringer, både i og utenfor klasserommet, hver eneste dag.
Det er overveldende forventninger fra elever og foreldre, fra rektor og kommunen, fra PPT og BUP, men også fra et stadig mer omfattende nasjonalt lovverk.
Med dagens rammer har en lærer vanligvis 25–30 elever klasserommet. Det er alltid store forskjeller i faglig nivå og noen som sliter med psykiske utfordringer. Kanskje forstår ikke alle norsk, og i nesten alle klasser er det noen som til tider er utagerende, voldelige eller «bare» har dårlig oppførsel. I tillegg kommer elever med nedsatt fysisk eller psykisk funksjonsevne.
Det forventes uansett at læreren skal gi hver enkelt elev en tilpasset mengde faglige kunnskap og samtidig sikre et trygt og godt sosialt miljø for alle. Det må understrekes at det er EN person som er satt til å håndtere alt dette samtidig, uten at noen skal føle seg forbigått faglig eller ikke sett for den han/hun er.
Det kan være assistenter som avhjelper i forhold til elever med særlig store vansker, som psykisk utviklingshemming, elever med omfattende funksjonsnedsettelse eller annet, men det er uansett læreren som i siste instans har ansvaret.
Utenfor klasserommet tilkommer et formidabelt oppfølgingsarbeid. Oppfølging av elever med råd, korreksjoner, hjelp og trøst, foreldre som skal ringes, tekstes eller skrives til, informasjon til andre lærere, rapportering som skal skrives og arkiveres, planer som skal følges opp og ny undervisning forberedes.
På toppen av dette kommer politikere og skolenes og kommunens ledelse stadig med nye ideer til oppgaver som kan «skyves over» på læreren: Matservering, søppelhåndtering og annet som opprinnelig lå til vaktmestre og vaskepersonell, merkantile oppgaver som tidligere ble gjort av kontorsekretæren, oppfølging av alvorlige elevsaker som ledelsen hadde ansvar for, og på toppen av det; tungvinte, byråkratiske metoder for å håndtere selv små elevsaker.
I denne konteksten prøver kommunens lærere å sy sammen en «levelig» arbeidshverdag. Det går ikke! Valget står derfor mellom å akseptere at man ikke klarer hele jobben eller å gå rundt med konstant dårlig samvittighet. Fordi de aller fleste er idealistiske og ambisiøse, ender det ofte med det siste. Situasjonen rammer uansett undervisningen og elevene.
Mangel på ressurser
Dette er en hverdag som svært få politikere og andre utenfor skolen kjenner til. Det er ikke bra, men det er forståelig. Verre er det at dette også ser ut til å være tilfelle for store deler av kommunens administrasjon og ledelse, for de ville nok gjort noe hvis de kjente til virkeligheten ute på skolene?
Hva er det som har ført til at lærerne og skolene har kommet i en så krevende situasjon i Ringerike?
Mangel på ressurser blir ofte pekt på når man skal forklare offentlige tjenester som svikter, og det gjelder uten tvil for dagens skole i Ringerike kommune. Det gjør det vanskeligere å leve opp til det oppdraget skolen er satt til å forvalte. Det er imidlertid også viktig å peke på andre vesentlige faktorer.
Administrasjonen vokser
Administrasjonen på skolene har blitt mer enn doblet de siste 15 årene, samtidig som lærere på mange skoler beskriver ledelsen som fjernere og mindre til stede enn noen gang.
Mange peker på at lærerne må få mer tid til primæroppgavene sine, undervise og ta vare på elevene, men hvordan skal dette kunne skje samtidig som stadig flere oppgaver legges på lærerne?
Mange av oppgavene er i tillegg svært uhensiktsmessige, slik som; overdrevne planer og dokumentasjon, bruk av et avvikssystem som overhodet ikke fungerer, IT-systemer som til tider er til mere bry enn hjelp, og mye, mye mer.
Det siste tilskuddet i rekka er innføringen av BTI-modellen for å håndtere saker knyttet til elevenes arbeidsmiljø. Den kan nok se fin ut på papiret, men er i daglig bruk lite hensiktsmessig, ineffektiv og ekstremt tidkrevende.
Det mest problematiske er allikevel at dagens skoleledere fordrer dette av sine lærere, uten at de har blitt tatt med på råd om hvordan dette vil fungere. Det samme gjelder for skolesjef- og rådmannsnivået i andre saker.
Dårlige avgjørelser
I de siste 15–20 årene har det oppstått en lederkultur og lederfilosofi i Ringerike og flere andre kommuner i Norge, der man er lite interessert i all kunnskapen og erfaringene som finnes ute på skolene når man skal legge planer eller utforme ulike deler av tjenesten. I stedet ser man ut til å være opptatt av at ledere skal møte andre ledere og utvikle skolen på bakgrunn ledersamlinger, seminarer, kurs og etterutdanning.
Denne strategien medfører mange dårlige avgjørelser. Det er også et paradoks at mange lærere og andre i skolen slites ut av dårlig organisering og ledelse, samtidig som dagens ordninger ikke på noe tidspunkt blir evaluert på en profesjonell og etterrettelig måte.
Hvordan kan det ha seg at så få rektorer «overlever» i jobben, og at få søker disse jobbene?
Stor slitasje
Her bør kommuneledelsen se nærmere på både profilen ved rekruttering og arbeidssituasjonen til rektorene i dag. Bakgrunnen for at mange av rektorene har sluttet de siste 15 årene, er at slitasjen ved å jobbe i Ringerike kommune har vært uforholdsmessig stor, og særlig de mest ansvarsfulle og dedikerte rektorene har endt opp «i spagat» mellom behovene på egen skole og krav/manglende støtte fra de over.
Det kan også være en faktor at man i mange år har valgt å rekruttere rektorer med ledelsesutdanning men med liten eller ingen undervisningserfaring, noe som er en ulempe i forhold til å fullt ut forstå arbeidssituasjonen for dem som jobber ute i klasserommene.
Hvorfor klarer ikke kommunen å ta i bruk den erfaringsbaserte kunnskapen som finnes hos alle dem som jobber direkte mot elevene?
Krever kjempeløft
Lærerne besitter både kunnskap og vilje til å bidra aktivt inn mot driften og utviklingen av skolene, og vil, når de jobber sammen med sine ledere, kunne bringe skolene til et vesentlig høyere nivå enn i dag. I tillegg ville en slik grad av samarbeid om skolens drift og utvikling føre til langt mindre frustrasjon og slitasje, høyere motivasjon og mindre frafall av lærere og rektorer.
Å få til en positiv utvikling for skolen i Ringerike vil kreve et kjempeløft og en langt større grad av ydmykhet fra kommunens ledere/ledelse! Det vil kreve både en holdningsendring og en omstrukturering, der bl.a. «rektorene må sendes tilbake til skolene».
I tillegg må man, i mye større grad enn tidligere, involvere dem som jobber ute i skolene gjennom hele prosessen!
Mulighetene for å lykkes med å skape gode og stabile skoler i Ringerike kommune er fortsatt til stede, men det må handles raskt, og det må handles samlet, for tar vi ikke dette på alvor, er det langt kortere vei til «stupet» for Ringeriksskolen enn de fleste av oss ønsker å tro.