Rådmann Tore Isaksen, vil du satse på oss?

SKUFFELSE: - Vi kjenner på en enorm skuffelse, etter fremleggelse av rådmannens budsjettforslag, skriver ansatte ved Veienmarka ungdomsskole.

SKUFFELSE: - Vi kjenner på en enorm skuffelse, etter fremleggelse av rådmannens budsjettforslag, skriver ansatte ved Veienmarka ungdomsskole. Foto:

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Vi, lærere ved Veienmarka ungdomsskole, kjenner på en enorm skuffelse etter framlegg av rådmannens budsjettforslag.

Enda en gang må vi sitte og se på at det blir innsparinger og nedskjæringer som går utover barn og unge i kommunen.

LES OGSÅ: Setter ikke av korona-millioner: – Forventer at staten tar regningen

Enda en gang må vi tenke nytt, brette opp ermene og stå på enda hardere for å beholde integriteten vår som lærere. I lærerprofesjonens etiske plattform står det at vi som profesjon blant annet skal:

«...ta ansvar for å varsle når rammevilkår skaper faglig og etisk uforsvarlige tilstander.»

Uforsvarlige tilstander

Det er dit vi er kommet nå. Flere kutt i skolebudsjettet, uansett hvordan rådmannen og politikerne pakker det inn, vil skape faglige og etisk uforsvarlige tilstander. La oss komme med noen konkrete eksempler.

LES OGSÅ:

Veienmarka ungdomsskole er kommunens største ungdomsskole med 310 elever fordelt på 8. - 10. trinn og et innføringstilbud i norsk for minoritetsspråklige. Da skolen ble bygget, var den godkjent for 250 elever.

Plassmangelen er prekær. Vi har ingen grupperom der elever med behov for skjerming kan få mulighet til å trekke seg tilbake.

Vi har ingen rom for fortrolige samtaler med elever som har behov for dette. Det er forsøkt nødløsninger på grunn av plassmangelen. Klasserom er bygget inn i større rom, uten vinduer for lufting og med forstyrrende omgivelser.

Kapasiteten til gymsalen vår er helt sprengt; vi må̊ ha ekstra timer på timeplanen for at alle skal få̊ gym, og valgfaget Fysisk aktivitet og helse, som er skolens mest populære valgfag på alle tre trinn, har ikke tilgang til gymsalen.

LES OGSÅ:

Dårlig luftkvalitet

Videre har vi i årevis hatt en opplevelse av dårlig luftkvalitet på skolen. Elever og lærere klager over hodepine på grunn av tung luft. Vi lærerne sender avviksmelding etter avviksmelding inn til kommunens avvikssystem, men fremdeles blir ingenting gjort.

Vi har klasserom med gjenspikrede vinduer, som har stått slik i hvert fall de seks siste årene uten at nye vinduer er blitt satt inn. Hvorfor i alle dager kan vi ikke få vinduer som kan åpnes i alle klasserom?

På våren og tidlig høst har vi i årevis hatt problemer med varme klasserom med temperaturer mellom 25 og 30 grader, som gjør at vi ikke kan være i disse rommene, og vi har flere ganger måttet områ oss på kort tid og flytte undervisningen utendørs. Eksamensperioder for 10. trinn har vært særlig utfordrende å avvikle på en god måte når det har vært varmt og innestengt hos oss.

Hva gjør dette med eksamensresultatene til elevene?

Fulle klasser med én lærer

Den økonomiske situasjonen gjør at vi kan se langt etter å kunne dele klasser opp i mindre grupper. Så å si all undervisning skjer i fulle klasser med én lærer til stede.

Det sier seg selv at læreren har mer tid til hver elev når elevgruppa er mindre, og at to lærere har bedre forutsetninger for å følge opp en klasse enn én lærer har. I andre sammenlignbare kommuner, praktiseres dette. Det har ikke vi anledning til.

Hvert år blir elever ved skolen vår henvist til PP-tjenesten for utredning og får sakkyndig rapport som gir elevene rett til spesielt tilrettelagt undervisning.

Problemet er at det IKKE følger ekstra midler med disse sakkyndige rapportene, noe som fører til at skolen må bruke av sine allerede svært begrensede midler for å følge opp PP-tjenestens anbefalinger. Konsekvensene av dette merkes godt både for elever og lærere ved at det ikke er tilstrekkelige ressurser igjen til andre helt nødvendige oppgaver.

PP-tjenesten

I tillegg til det som blir avdekket hos PP-tjenesten, finnes det mange elever på ungdomsskolen som har andre ressurskrevende utfordringer. Psykisk helse, skolevegring og skolefravær er eksempler på dette.

Hos oss er ikke miljøarbeidere på plass, og vi har ikke helsesykepleiere nok til å dekke behovet til ungdommene. Når vi vet hvor kompleks ungdomstiden er, synes vi det er rart at det ikke blir avsatt mer penger til dette.

I år ser vi tydeligere enn noen gang hvor lite midler vi har for å oppfylle mandatet vårt. Da skolen startet i august, ble det innført ny læreplan. Likevel har vi ikke sett noen midler vi kan bruke for å oppdatere læremidlene våre.

Elevene på 8. og 9. trinn har fått nye naturfagsbøker, og det skulle bare mangle da alle elevene var født etter at den forrige boken ble utgitt.

I engelsk er vi så heldige at Gyldendal tilbyr gratis tilgang til digitale læremidler dette skoleåret, men skolens største fag derimot, norsk, jobber med bøker tilpasset den forrige læreplanen.

Legger ned velkomstklassen?

Vi vet også at kommunen vurderer å legge ned velkomstklassen ved skolen vår. Resultatet vil da trolig bli at elever med liten eller ingen skolebakgrunn, analfabeter eller andre uten felles språk med lærerne, vil bli plassert rett inn i ordinære klasser.

Dette vil være et overgrep mot en allerede sårbar elevgruppe, og noe vi ikke kan tolerere. Her anbefaler vi på det sterkeste å la dette tilbudet bestå. Selv om det kommer færre enslige mindreårige til Norge nå enn før, trenger de få som kommer et godt tilbud som ivaretar deres rettigheter og behov.

Økt tidlig innsats i barneskolene er vel og bra, men det kan neppe være meningen at ungdomsskolen skal fratas muligheten til å skape gode læringsmiljøer og ivareta elevene både faglig og psykososialt. Vår erfaring er at det i dag snarere er et ekstra stort behov for både spesielt tilrettelagt undervisning og det å ivareta elevenes psykiske helse i ungdomsskolen. Dette burde gitt konsekvenser for de økonomiske rammene!

Det må satses på oss!

Vi ønsker flere, ikke færre, ressurser ved skolen vår. Vi kan ikke fortsette å drive god skole uten at det satses på oss. I alle andre områder av samfunnet satser man på det man vil skal bli bra; man investerer der man vil ha vekst.

Vi trenger at elever på Veienmarka ungdomsskole skal få et godt opplæringstilbud, og vi trenger muligheten til å gjøre en god jobb. Trivsel og læring går hånd i hånd, og vi kan ikke drive god skole uten at det satses på oss.

Rådmann Tore Isaksen, vil du satse på oss?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 06:00.