Gå til sidens hovedinnhold

Quo Vadis – sannhetens øyeblikk? | Øystein Teigre

– En sjokkartet opplevelse.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Morgenkaffe og avisen av tirsdag 18. mai ga meg den mest sjokkartede opplevelse jeg kan huske å ha hatt på lang tid, i forhold til den virkeligheten vi befinner oss i som borgere av Ringerike kommune.

Først figurerer Haakon Tronrud på førstesiden med teksten «Høyhusdebatten. Nå vil Tronrud høre folkets mening».

Vil lytte

Så beroligende utsagn fra Tronrud om at han ikke er arrogant, og at han vil lytte til alle i planene. «Byplanen har gitt føringer på høy utnyttelse, noe som er i henhold til nasjonale føringer for bygging ved knutepunkter», sier han. Han mener han gjør som forventet av ham.

Så, lenger bak i samme avis, kommer et kraftfullt og faglig og juridisk begrunnet innlegg fra Arne S. Sørland med tittelen «Feilinformering og uklarheter i plansaker».

Selve innlegget er et forsøk på å klargjøre og informere basert på faglig kunnskap, juridiske og demokratiske aspekter. Ingen tvil om at vi her står overfor en alvorlig sak.

Kommunens manøvre

Saken angår kommunens og administrasjonens manøvre i arbeidet med byplanen, hvem som har ansvar for hva, og hva plan og bygningsloven sier om prosessene innenfor vårt demokrati, og vår reelle mulighet til innflytelse.

Les også

Feilinformering og uklarheter i plansaker | Arne S. Sørland

Jeg må innrømme at jeg måtte lese to ganger for å forstå innholdet «sånn nogenlunde».

I klartekst framgår det imidlertid at Sørland mener det foreligger alvorlig svikt i mange ledd og på mange områder. Og, - han mener svikten ligger i det administrative senteret i Ringerike kommune.

Signalbygg, høyhus og elvelangs er relativt enkle begreper for oss vanlige borgere, men nå begrunnes at selve prosessen og planarbeidet fram mot det innholdsmessige i utbyggingen ikke har foregått slik det skal. KRUTT.

Kommunens svar

Det som får meg til å skrive nå, er imidlertid «Kommunens svar på denne kritikken».

Dette svaret er nemlig egnet til å skremme de fleste av oss. Da jeg leste det, fikk Sørlands innlegg ytterligere kraft.

Bedre kan en som kommune ikke avsløre at en overhodet ikke verken vil eller kan ta på alvor den kritikken Sørland kommer med.

Jeg regner med at Mats Øieren i en så alvorlig sak har kommuneadministrasjonens ryggdekning for det han sier.

I dette perspektiv er det all grunn til alvorlig bekymring over hva som foregår hvis vi er nogenlunde bevisste som borgere.

Øierens unnamanøver

Min mening er at Øieren i sitt svar desorienterer, gjør unnamanøver, personfokuserer og avslører virkelig en nedlatenhet og arroganse som sjokkerer meg.

Han kan dels tilgis i frasene i de tre første avsnittene der han «bekrefter og forstår» Sørland som om han er et barn, og i tillegg «gir han rett til å ønske seg egne løsninger, samt tilstås retten til å si sin mening». Den har han fra før.

Det er absolutt INGEN tegn til at kommunen vil ta noe som helst på alvor av det han legger fram i sitt innlegg. DET skremmer meg. Så går «makta» virkelig i uprofesjonelt og «infantilt forsvar» i fjerde avsnitt: «Men det er urimelig av ham å beskylde den politiske og administrative ledelsen av kommunen for å være både udugelig, inkompetent og en fare for demokratiet, når han ikke får viljen sin».

Moralsk beskyldning

Personangrep fra kommunens toppledelse med moralsk beskyldning om at Sørland er urimelig.

Sårethet og nedslagning av en borgers innspill der fokus kunne vært på at saken nå bør følges opp med analyser, gjennomgang og ta selvkritikk for å sikre forbedringer som kvalitets forankrer både faglige, juridiske og politiske prosesser. Vi ser ikke spor av dette?

Det uroer meg, for det ville vært en profesjonell og sterk reaksjon fra ledelsen i kommunen.

Øieren kaller det beskyldninger, - ikke momenter, saker, jus, planer, tema, og målsettinger.

«Får ikke viljen sin»

Så kommer det mest utrolige fra Øieren/kommunen:…. disse beskyldningene kommer fra Sørland… «fordi han ikke får viljen sin»?

Hva er dette? Psykoanalytisk dykk ned og inn i en borgers indre motivsystem? Går det an å bli mer nedlatende, ta mindre på alvor det Sørland skriver?

Går det an å avsløre bedre Øierens forsøk på manipulering og å ta mannen i stedet for ballen?

Finalen er nesten det verste for en borgers endelikt, når en tar opp en slik varslersak:

Kaffeinvitasjon Arne, - kom til oss for en kaffeprat med ordfører, fagpersoner og ledelse, «hvor vi på to meters koronaavstand kan svare på og belyse de spørsmålene han ønsker å få diskutert».

Nei til gratis kaffe

Nei, Arne, du kan ikke sitte og diskutere med toppledelsen aleine nå, få gratis kaffe, bli forklart det du lurer på, slik at du slutter med å si og skrive ting ledelsen ikke liker.

Tar du turen dit, har kommunen allerede avslørt at deres agenda mest vil angå å forklare for deg «hvorfor du ikke kan få viljen din».

Ved dette svaret har de nå selv bekreftet det du sier Arne - at det kan finnes udugelighet, inkompetanse og farlige tendenser i kommunale prosesser som svekker demokratiet vårt.

Dette er virkelig mye å svelge.

Jeg er ikke invitert til rådhuset på kaffe, men nå trenger jeg virkelig en kopp til.

Kommentarer til denne saken