Vi oppsummerer Puls-året

Mye interessant har skjedd i løpet av dette Puls- året. Ina, Nora og Karin har skrevet en liten oppsummering.

Mye interessant har skjedd i løpet av dette Puls- året. Ina, Nora og Karin har skrevet en liten oppsummering. Foto:

Ina, Nora og Karin har satt seg ned for å oppsummere Puls- året 2017- 2018. Mye har skjedd, og Puls har skrevet om en god del av det.

DEL

Puls

Stortingsvalget 2017

Ina: Ja, nå begynner det jo å nærme seg slutten på et flott skoleår, og for oss blir det også aktuelt å se tilbake på et veldig innholdsrikt Puls år! Som skribenter i en ungdomsredaksjon har vi måttet klare å være genuint engasjerte, følge med på nyhetsbildet og være lidenskapelig angående forskjellige saker, uten å være alt for partiske. Denne balanseringen på en skummel knivegg vil jeg si har båret frukter i form av mange spennende saker i året som har gått.

Nora: Ja helt enig Ina! Og hvis vi begynner med å se helt tilbake er den første store hendelsen helt klart stortingsvalget i september. Vi i Puls gjorde vårt aller beste for å gjøre politikk forståelig for de unge og få fram ulike sider av sakene. Blant annet intervjuet vi lokale ungdomspolitikere. Men hva tenker vi om resultatet da, jenter? Nå har det snart gått ett år siden de blåblå ble gjenvalgt.

LES OGSÅ: Førstegangsvelger? Dette trenger du å vite før du stemmer

Karin: Jeg var ikke så veldig fornøyd med valget da, men det har jo gått greit til nå. Men jeg håper at det snur til neste valg.

Ina: Må nok si meg enig med Karin der, jeg ble mildt sagt veldig skuffet da resultatet sto klart, men for all del, demokratiet taler og avgjørelsen må svelges. For meg er det likevel håp og forventninger til framtiden, med tanke på at når det var ungdommen som skulle stemme i skolevalget, hadde pipa en helt annen lyd.

Nora: Ja, vi er jo alle ganske enige politisk, og det var utrolig gøy å se resultatene fra skolevalget! Det viser at venstresiden står sterkt i vår generasjon og kanskje vi kan være med å snu denne høyrebølgen?

Heit eller teit

Nora: Årets nye puls-spalte! Dette er en spalte hvor vi har utforsket nye trender, fenomener og nyheter i Hønefoss og nasjonalt. Selv synes jeg den har fungert bra og vi har skrevet om mange spennende temaer, eller hva?

Karin: Vel, noe spennende og noe som kanskje ikke har vært like spennende. Men jeg synes spalten har vært et morsomt tilskudd til Puls og vi har hatt mye moro med den.

Ina: Jeg kan jo ikke si noe annet enn at jeg digger denne spalten, fordi det tross alt var min idé, hehe.

Nora: All ære til deg Ina! Jeg synes det har vært spesielt morsomt de gangene vi har tatt for oss trender, som da Eline prøvde ut «bølgete øyenbryn» haha.

Ina: Hahaha, håper det blir kåret til årets bilde!

LES OGSÅ:

Veivalget etter videregående skole

Nora: Vi har satt en del fokus på veien videre etter videregående i Puls dette året. Det er ikke alltid så lett å vite hvor man vil og hva man skal bli! Vi har jo alle tre måttet ta noen valg i år.

Karin: Det er veldig vanskelig å skulle velge hva man skal gjøre resten av livet, og jeg synes at vi har satt søkelyset på en viktig tematikk! Jeg håper at vgs. elever som leser Puls kanskje har fått en litt bedre forståelse av forskjellige studieprogram og yrker. Og til de på ungdomsskolen som leser, håper jeg at de har fått bedre innsikt i de forskjellige videregående utdanningene man kan ta.

Ina: Er utrolig enig med det både Nora og Karin sier. For det første tror jeg det har vært ekstra mye fokus på dette i år fordi det er såpass mange av oss som har vært i redaksjonen nå som går ut av videregående nå til høsten, som har gjort at vi har blitt ekstra oppmerksom på at snart skal vi faktisk forlate redet og kjære Hønefoss. Håper også vi har klart å gjøre de yngre kullene oppmerksomme på at det er et helt hav av muligheter der ute. Spesielt det at vi har klart å formidle det faktum at selv om det virker som om livet fortsetter i et ganske A4- spor etter vgs., så er det faktisk bare din egen kreativitet og din egen fantasi som stopper deg i å nå målene dine.

Nora: Jeg tror ikke problemet for folk er å finne noe de liker, jeg tror rett og slett mange sliter med å velge det beste. Unge i dag har så mange muligheter at det til tider kan være overveldende. Da er det godt å vite at hvis du tar et feilvalg, er det bare å velge på nytt.

Fire om videregående skole 

Dette gjør de etter videregående 

Ringblad har fått nye lokaler

Karin: Ikke så lenge etter at det nye Puls- året startet flyttet vi også inn i nye lokaler. Dog ikke så veldig langt. Hva synes vi om de nye lokalene?

Nora: Jeg liker de nye lokalene veldig godt! De minner mye om de forrige, vi har fått et stort fint møterom og vi har fortsatt vår kjære kakao-maskin!

Karin: Puls-møtene hadde gått noe trått uten den ja.

Ina: Et ord for både de nye lokalene og sjokodream, og det er: LOVE

Eurovision

Karin: Vi i Puls har jo også skrevet om Eurovision, og Eurovision i år har jo fått en del oppmerksomhet.

Nora: Ja absolutt, og det er ikke bare på grunn av Eurovisions overdådige opptredener med glitter og glam. Flere har reagert etter at Israels Netta Barzilai vant og ropte «Neste gang i Jerusalem». Som vi vet er stemningen mildt sagt anspent i den hellige byen som Israel har okkupert.

Ina: Selv om jeg både er politisk engasjert og opptatt av samfunn og mellommenneskelige interaksjoner, klarer jeg faktisk ikke helt å være sinna på den situasjonen vi ser i Israel nå. Man kan velge å se på det som et politisk stunt, eller så kan man velge så se på det som noen som genuint er glad i landet sitt. For meg er og kommer Eurovision alltid til å være et herlig sirkus av farger og glitter, og jeg kommer alltid til å ha en spesiell plass til det i hjertet mitt.

Karin: Men hvis vi ser bort ifra de politiske spenningene, er det en ganske morsom låt, med et godt budskap! Netta tar for seg #metoo og sier det som det er, hun nekter å være noens leketøy.

Nora: Jeg er enig Karin, men jeg tror likevel ikke vi skal se bort fra det politiske. I Jerusalem bor det svært undertrykte, fattige palestinere som anser byen som sin egen. Uansett hvilken side man er på i konflikten eller om man ikke har tatt et standpunkt, så er Eurovision et overdådig og eksklusivt sirkus som kommer til å sette fokuset vekk fra undertrykkelsene og fremme Jerusalem som en utelukkende Israelsk by.

LES OGSÅ:

Skoleskytinger

Ina: Atter en gang har en av de mest tragiske tingene jeg vet om blusset opp i media igjen. Skoleskytinger på high-schools i USA, som følge av «gun-laws». De fleste land i verden har dette under kontroll, men Amerika, «Land of the free», har altså ikke klart det, og slik har det vært i mange herrens år. Er i og for seg greit at deres liberale politikk er noe som gjennomsyrer samfunnet, men noens frihet blir til andres fengsling. Våpen-«friheten» gjør at folk føler seg utrygge, gjør at folk ikke tør å gå ute i gatene og at skoleelever ikke føler jeg vel på skolen fordi de er redde for å bli skutt. Hvor tragisk er ikke det? Jeg håper snart at ungdommenes stemme bærer fram, når alle de hvite, gamle mennene som styrer USA med en gammel, utdatert og trangsynt jernhånd forlater denne jorda, og en yngre og mer solidarisk generasjon får mer de skulle ha sagt.

Nora: Ja, dessverre fortsetter gærne amerikanere med våpen å angripe uskyldige skoleelever og lærere i USA. Det er ingen nyhet og bilder fra rystede ungdommer og gråtende mødre har blitt vist utallige ganger allerede. Men etter skoleskytingen på Marjory Stoneman Douglas High School har ungdommene selv tatt ansvar politikerne ikke har tatt.

Karin: Jeg blir så utrolig sint og kvalm hver gang jeg hører om det. Og du kan regne med at for hver eneste skoleskyting er det en eller annen mann fra NRA som kommer til å stå å prate om the 2nd amendment. Det er så rart å tenke på at noen vil stå og forsvare våpenbruk når barn blir skutt. Jeg er bare glad for at noe slikt ikke skjer i Norge.

Nora: Ja, det er dessverre svært mange amerikanere som mener at retten til å bære våpen er en livsviktig menneskerett og at det eneste som stopper en «slem mann med våpen» er en «snill mann med våpen».

LES OGSÅ:

Den nye Hønefoss kirke

Nora: Byen har fått et svært moderne og spesielt nytt bygg, nemlig kirka som ble åpnet i desember. Jeg synes det er en utrolig fin kirke både utvendig og innvendig, og det viser jo at religion ikke nødvendigvis er «gammeldags» og kontroversielt.

Karin: Jeg er ikke noe særlig religiøs, men jeg er stor fan av den nye kirkens arkitektur. Hønefoss har savnet kirken sin, og til tross for tilnavn som «Hoppbakken» tror jeg innbyggerne er glade for at den nå er ferdigstilt.

Ina: Egentlig er jeg verdens mest negative person når det kommer til alle typer religiøse bygninger, og ja det sier vel sitt om hva jeg mener om at statlig støttede bygg, altså bygg som blir finansiert av skattepenger. Allikevel vil jeg også velge å være positiv på samme måte som Nora i dette enkelttilfellet, det fordi det viser at gamle religioner kan leve i harmoni med sin samtid, i form av at de klarer å tilpasse seg det moderne samfunnet. Dette er jo noe som kommer godt til uttrykk i kirkebygget.

LES OGSÅ: Er kirka heit eller teit?

Russetid

Karin: Alle tre har jo i år vært russ. Men jeg tror også de som ikke var russ har fått med seg hva som har skjedd. Vi har skrevet mye om russetid i Puls, og det er også noen av de mest leste sakene våre. Hvordan var RT for dere?

Nora: Russetiden var fantastisk, det tror jeg vi alle kan være enige om. Spesielt diverse russetreff og natt til 17. mai! Samarbeidet med politiet har jo også gått svært bra i år, og jeg har inntrykk av at årets russekull har vært relativt ordentlige.

Ina: Gråter nesten litt fordi russetiden er over, men tror derimot foreldrene og lever’n min jubler, men det er nå en helt annen sak. Russetiden var som Nora fint sier det: FANTASTISK. Ikke bare fordi grøftefyll, tinnitus-sprengende musikk og klining med tilfeldige mennesker er gøy, men fordi man føler virkelig at man er del av et gigantisk fellesskap som favner hele Norge. Det at de fleste sosiale normer blir brutt i russetiden, og folk bryr seg mindre om hvor du kommer fra eller hva du har i bagasjen. Det er jo noe av det absolutt flotteste.

Karin: Russetoget vårt fikk kanskje ikke de beste anmeldelsene, men det var i hvert fall moro å være med på.

Nora: Vi fikk kanskje stryk i å lage russetog, men lage revy, det klarte vi!

Ina: Revyen vil jeg si at var noe av det beste med hele russetiden. Den uka vi levde som høns i bur under byscenen var noe av det morsomste jeg har vært med på, og det å stå på en scene igjen og få danset igjen var også et stort høydepunkt for en pensjonert danser. Ikke bare alene, men sammen med hele kullet, det var magisk. Tusen hjerter til Karo som jobbet ræva av seg for oss alle sammen!

LES OGSÅ: Takk for oss

Artikkeltags